Presentasjon av forfatteren

Haakon Chr. Gaukstad har hovedfag i idéhistorie og underviser ved Bjertnes videregående skole. I tillegg underviser han i idéhistorie ved Universitetet i Oslo i samarbeid med Nettskolen.

Case 4. Haakon Chr. Gaukstads erfaringer som nettlærer i idéhistorie

Ref: http://www.nettskolen.com/alle/studentuttalelser.html

Mine erfaringer med og holdninger til denne formen for undervisning så langt er entydig positive. Det henger ikke bare sammen med at idéhistorie er det faget jeg føler meg aller mest komfortabel med. Også selve fjernundervisningsformen er noe jeg har stor tro på. La meg utdype:

Fjernundervisningens styrke og svakhet kan - slik jeg opplever det - på mange måter knyttes til den avstanden i tid og rom som er mellom lærer og elev. Noen vil kanskje umiddelbart se dette som et beklagelig tap av nærhet og intimitet, selv er jeg mer opptatt av fordelene:

For det første muliggjør denne avstanden fleksibilitet - både for eleven og også for meg som lærer. Man kan lære og undervise hvor man vil, og når man vil! Man er uavhengig av fysiske begrensninger.

For det andre muliggjør avstanden en individualisering av undervisningen. Frigjort fra klasseromsundervisningens krav om å fenge alle kan jeg som fjernlærer hengi meg til den enkelte elev i langt større grad. Som fjernlærer befinner jeg meg ikke i et sosialt rom der mange elever og mange behov skal tilgodeses, men alene - på avstand - i en dialog der det ofte kan være lettere å få øye på - og følge opp - den enkeltes behov for veiledning.

For det tredje opplever jeg at avstanden mellom lærer og elev (og mellom elevene innbyrdes) lar det faglige stå i fokus. Befridd fra disiplinære problemer, fraværsføring, sosiale spill, erotiske spenninger og all den «støyen» som på godt og vondt preger og omkranser vanlig klasseromsundervisning, kan man i fjernundervisningen konsentrere seg fullt og helt om faget. Denne besinnelsen på det faglige styrkes ytterligere ved at fjernundervisningens medium er skriften (og ikke talen). Det som kommuniseres gjennom skrift, vil ofte (men ikke nødvendigvis) være preget av større grad av gjennomtenkning og presisjon. Skriftmediet gir både mine elever og meg tid og mulighet til å formulere oss i ettertenksomhet. Slik kan faglige nyanser og kompliserte resonnementer lettere kommuniseres (som ikke minst er viktig i et fag som idéhistorie). Men ikke bare det: Også når vi er mottakere, har skriftmediet klare fordeler: Det som mottas som skrift, kan man stille seg på avstand fra og vurdere, sammenlikne, dvele ved, skumme, dekode i sitt eget mønster og sitt eget tempo. Kort sagt: Skriftmediet muliggjør - i større grad enn talen - en kritisk distanse og en aktiv tilegnelse. Det er ikke tilfeldig at demokratiet i Athen utviklet seg parallelt med skriftmediets inntog.