Evaluering av nettstudenter

Av Morten Flate Paulsen

Evaluering av nettstudenter bør foregå i forhold til definerte læremål. Den kan brukes både til å måle studentenes prestasjoner og til å hjelpe dem i læreprosessen. Evaluering kan med andre ord være summativ eller formativ. Dette er nærmere beskrevet av May (2000) i forhold til nettbasert læring.

Formativ evaluering inngår som en del av undervisningen. Den kan bestå av spørsmål og oppgaver som hjelper studentene til å lære det de skal. Formativ evaluering blir ikke brukt til å gi studentene en karakter.

Summativ evaluering har til formål å måle studentens prestasjonsnivå. Den kan bestå av oppgaver og spørsmål som har til hensikt å gi studenten en karakter. Skriftlige og muntlige eksamener er eksempler på summativ evaluering.

Det finnes en potensiell konflikt mellom summativ og formativ evaluering som Rowntree (www-iet.open.ac.uk/pp/D.G.F.Rowntree/Assessment.html) beskriver på denne måten i sin artikkel Designing an assessment system:

While formative assessment is usually for the student's benefit, summative assessment is often for the benefit of other people − e.g. other teachers or potential employers − who might use the information you provide to make decisions affecting the student's life-chances. Herein lies a potential conflict of roles for the teacher − between helper and informer − and a conflict between formative and summative assessment. Students who most need help may be reluctant to reveal their difficulties, or to choose learning options that are more challenging, for fear of being adversely reported on.

Fire evalueringsformer

Evaluering i fjernundervisning kan gjennomføres på flere måter. Ifølge Thorpe (1987, 11) skiller Open University i England mellom egenevaluering (in-text questions for self-assessment), datamaskinevaluering (computer-marked assignments) og lærerevaluering (tutor-marked assignments). I forbindelse med nettbasert fjernundervisning kan en også dra nytte av medstudentevaluering (peer assessment) som en fjerde kategori.

Egenevaluering kan gå ut på å inkludere reflekterende spørsmål i læremidlene. Det kan for eksempel gjøres ved å be studentene om å gjengi eller analysere det de har lært av å lese en fagartikkel. Oppgavene kan med fordel vise til løsningsforslag, tips og kommentarer til sentrale poenger.

Eksempel på oppgave som gjør bruk av egenevaluering: Skriv ned din egen definisjon av egenevaluering og sammenlikn med den du finner i artikkelen til Thorpe (1987).

Datamaskinevaluering kan for eksempel være flervalgsoppgaver med automatisk retting og kommentarer. Dette kan være svært hensiktsmessig i mange nettkurs fordi nettstudentene er aktive datamaskinbrukere. Men det kan være vanskelig og arbeidskrevende å lage gode spørsmål, svar og kommentarer til slike oppgaver. Datamaskinevaluering egner seg nok heller ikke i alle typer fag og på alle nivåer.

Eksempel på oppgave som kan brukes i datamaskinevaluering:

Hva egner nettet seg til?

Det finnes både gratisprogrammer og kommersielle programmer som kan brukes i forbindelse med datamaskinevaluering på nettet. En oversikt over slike (Tools for Computer Assisted Assessment) finnes for eksempel på www.ulst.ac.uk/cticomp/CAA.html.

Lærerevaluering innebærer at læreren gir kommentarer til studentbesvarelsene. Ifølge Thorpe (1987, 16) var lærerevaluering den viktigste evalueringsformen i alle studier av lavere grad ved Open University i England. Lærerevaluering utgjør ofte en stor del av en lærers arbeidsbelastning, og den bør derfor planlegges nøye når en utvikler et kurs.

Eksempel på oppgave der lærerevaluering gir stor arbeidsbelastning: Skriv ca. en A4-side der du diskuterer både studentens og lærerens syn på lærerevaluering. Send besvarelsen som e-post til læreren din.

Eksempel på oppgave der lærerevaluering gir mindre arbeidsbelastning: Skriv ca. en A4-side sammen med to medstudenter der dere diskuterer både studentens og lærerens syn på lærerevaluering. Send besvarelsen som e-post til læreren din.

Medstudentevaluering er inkludert som en fjerde kategori fordi nettet gir bedre muligheter til kommunikasjon mellom fjernstudenter enn det Thorpe (1987) beskriver. Denne evalueringen kan skje uformelt mellom samarbeidende studenter eller mer formelt ved at studentene for eksempel gir hverandre karakterer på enkelte oppgaver.

Eksempel på oppgave som forutsetter evaluering av en medstudent: Skriv ca. en A4-side om hvilke fordeler og ulemper du ser ved å la studentene evaluere hverandre. Finn en klassekamerat som du kan utveksle besvarelser med, og gi tilbakemelding til hverandre gjennom e-post.

Eksempel på oppgave som innebærer evaluering av flere medstudenter: Skriv ca. en A4-side om hvilke fordeler og ulemper du ser ved å la studentene evaluere hverandre. Send besvarelsen til klassens forum. Velg så ut en av de andre studentenes besvarelser og kommenter den i plenum.

Alle de fire kategoriene kan brukes til både formativ og summativ evaluering. Lærere og kursutviklere kan derfor ha nytte av å bruke evalueringsmatrisen i Tabell 4 til å planlegge hvordan evalueringen skal gjennomføres. Matrisen kan brukes til å analysere hvilke former for evaluering som blir brukt i et kurs, og om en bevisst eller ubevisst har utelatt noen av de aktuelle evalueringsformene.

Tabell 4. Eksempel på utfylt evalueringsmatrise for et tenkt nettkurs

En internasjonal analyse av oppgavene i 23 nettkurs (Paulsen, 1998, 181) fant 14 eksempler på lærerevaluering, 11 på egenevaluering, 6 på medstudentevaluering og 5 på datamaskinbasert evaluering. Dette kan indikere at lærerevaluering og egenevaluering er vanligst på nettet. Majoriteten av kursene brukte to eller tre evalueringsformer, men det ble ikke funnet noe kurs som brukte alle fire evalueringsformene.

Fem strategier for nettbasert evaluering

Evaluering er som oftest svært viktig for en undervisningsinstitusjon. Summativ evaluering er så viktig for student, lærer, institusjon og myndigheter at det er vanskelig å få aksept for eksperimenter. Vi må med andre ord ha gode grunner for å endre på de tradisjonelle formene for skriftlig og muntlig eksamen. To åpenbare barrierer mot summativ evaluering på nettet er frykten for juks og vanskeligheten med å kontrollere studentenes identitet. Men det finnes strategier for å legge forholdene til rette for nettbasert evaluering. Fem slike strategier (Paulsen, 1998) er gjengitt nedenfor:

1. Prøv å evaluere studentenes evne til å finne informasjon og anvende kunnskap, ikke deres evne til å huske og gjengi pensum. Nettet egner seg svært go dt til å finne informasjon, og evaluering på nettet bør fokusere mer på å håndtere kunnskap enn på å reprodusere den. Professor Robin Mason sier det slik:

   ...content-based methods of assessment are still being applied to conditions which demand a skills-based approach. This is undoubtedly because it is easier to design reliable assessment systems which test content rather than process. We have much less experience in assessing students' knowledge management abilities, the ways in which the course has transformed their thinking, and developed their skills in communicating and working with colleagues in the domain of the course content (Mason, 1998, 42).

2. Støtt opp under evaluering som ikke krever fysisk tilstedeværelse. Dersom evaluering baserer seg på at studentene må møte i et klasserom eller eksamenslokale, blir fordelene med fjernundervisning sterkt redusert. Sentraliserte eksamener der studentene må være til stede, er ikke hensiktsmessig for studenter som bor langt fra eksamensstedet. Evaluering basert på prosjektrapporter, semesteroppgaver og hjemmeeksamen er mye mer fleksibel med hensyn til både tid og sted.
3. Vurder å utnytte datamaskinevaluering. Nettkurs egner seg ofte godt til enkle flervalgsoppgaver eller mer avanserte oppgavetyper som overvåker studentenes resultater. Dessuten kan datamaskinevaluering straks gi studentene tilbakemelding, samtidig som den reduserer lærerens arbeidsbelastning.
4. Vurder å bruke medstudentevaluering.Net tet kan med fordel brukes til evaluering av medstudenter fordi studentene lett kan utveksle besvarelser og gi hverandre kommentarer. Mange nettkurs legger stor vekt på å støtte opp under forskjellige former for kommunikasjon mellom studentene. Medstudentevaluering kan for eksempel foregå ved at to studenter utveksler oppgavebesvarelser og kommentarer via e-post, eller ved at flere studenter kommenterer hverandres oppgavebesvarelser i et diskusjonsforum. Studentene kan ha stort læringsutbytte både av å få kritikk av sitt eget arbeid og av å evaluere andre studenters arbeider.
5. Vurder å bruke gruppeoppgaver.Eva luering av gruppebesvarelser fører trolig til mindre arbeidsbelastning for læreren enn individuelle besvarelser. Gruppesamarbeid kan samtidig føre til økt læring og bedre besvarelser.

Spørsmål til ettertanke

Lenker til mer informasjon om nettbasert evaluering

www.ulst.ac.uk/cticomp/CAA.html – Computer Assisted Assessment inneholder interessante lenker til programvare, ressurser og artikler om datamaskinevaluering.

www.bris.ac.uk/Depts/Education/saphe/default.htm – Self Assessment in Professional & Higher Education inneholder blant annet informasjon om egenevaluering.

www.icbl.hw.ac.uk/ltdi/briteideas/ – Learning Technology Dissemination Initiative inneholder også informasjon om nettbasert evaluering.

www.icbl.hw.ac.uk/ltdi/cgi-bin/res-links/index.html – Learning Technology Dissemination Initiative inneholder en oversikt over Assessment med mange nyttige lenker.

www.kstats.com - Knowledge Statistics er en tjeneste som kan brukes til å lage evalueringsskjemaer.

Referanser

Mason, R. (1998): Globalising Education. Trends and applications. New York, NY, Routledge

May, K. (2000): E-learning: Improving Quality Through Assessment and Evaluation. Eduport.Kiosk – Autumn 2000 (http://www.eduport.com/community/kiosk/20004/eval.htm)

Paulsen, M.F. (1998): Teaching Techniques for Computer-mediated Communication. Ann Arbor, Mi, UMI Dissertation Services

Rowntree, D. Designing an assessment system. (www-iet.open.ac.uk/pp/D.G.F.Rowntree/Assessment.html)

Thorpe, M. (1987): «Student activities». In: Epistolodidactica, the European journal of distance education 1987(2)