Første hovedtema: Status og utviklingslinjer for nettbasert utdanning i år 2000

En oversikt over studiemulighetene på nettet

Av Morten Flate Paulsen

Mulighetene til å studere via Internett har økt dramatisk de siste årene. I dag er det tusenvis av studenter som følger hundrevis av norske kurs på Internett. Samtidig er det vanskelig for potensielle nettstudenter å orientere seg om det økende norske og internasjonale tilbudet på nettet.

Norske kurs på nettet

Det er dessverre ikke lett å få oversikt over hvilke kurs og studier som er tilgjengelige som fjernundervisning på Internett. Det skyldes både at det stadig kommer nye tilbud, og at det finnes mange tolkninger av hva det vil si at et kurs er på nettet. Potensielle nettstudenter må derfor være oppmerksomme på at mange av kursene på nettet er laget for å støtte opp under klasseromsundervisning eller annen fjernundervisning. Omfanget av tjenestene på nettet kan også variere sterkt. Noen kurs har svært avanserte og omfattende nettjenester, andre bruker bare e-post.

Nasjonalt læremiddelsenter, Agderforskning og NKI har uavhengig av hverandre utarbeidet tre interessante oversikter over kurs på nettet. Databasen til Nasjonalt læremiddelsenter (http://skolenettet.nls.no/fjernund) hadde våren 1999 registrert 18 institusjoner som til sammen tilbød ca. 50 studier og 40 uavhengige enkeltkurs på Internett. Alle institusjonene hadde undervisningstilbud på høgskolenivå. NKI og Høgskolen i Sør-Trøndelag var de institusjonene som da hadde det mest omfattende tilbudet på nettet. Høsten 2000 var antallet registreringer i databasen tredoblet. Den inneholdt da 150 studier og 142 enkeltkurs som var tilgjengelige over Internett.

Med støtte fra NHOs kompetansefond i 1998 gjennomførte Atle Slotnes ved Agderforskning en annen kartlegging av virtuelle læresteder i Norge. Resultatet av dette arbeidet er tilgjengelig på web (http://www.agderforskning.no/virtuell/). Kartleggingen var relativt omfattende og er fortsatt verd å studere. Den omfattet 30 norske institusjoner som til sammen hadde 228 kurstilbud på nettet. En interessant oversikt over kursene kan finnes på adressen http://www.agderforskning.no/virtuell/nettbase.htm. Undersøkelsen inneholdt stort sett informasjon som var funnet gjennom søk på nettet.

En tredje oversikt over kurs på nettet er utarbeidet av CISAER-prosjektet. Det er et EU-finansiert prosjekt der NKI samarbeidet med bl.a. Open University i England om å kartlegge og evaluere web-basert fjernundervisning. Prosjektet utarbeidet en katalog over 130 institusjoner i 27 land som er tilgjengelige via www.nettskolen.com/cisaer. Katalogen samlet informasjon fra et spørreskjema som lå åpent tilgjengelig på web, og den inneholder derfor bare informasjon som institusjonene selv har registrert. Norske institusjoner som registrerte seg i CISAER-katalogen, er gjengitt i Tabell 1.

Tabell 1. Norske leverandører av nettkurs registrert i CISAER-katalogen 1998·1999

Tabellen i CISAER-katalogen viser at ni av de norske leverandørene av nettkurs i 1998·1999 til sammen hadde 204 kurs og 4880 studenter.

Verken databasen til Nasjonalt læremiddelsenter, Agderforsknings undersøkelse eller CISAER-katalogen gir seg ut for å være komplett. Utviklingen går fort, flere institusjoner tilbyr kurs på nettet, og antallet nettstudenter og nettkurs vokser raskt. Det er derfor sannsynlig at det kan være ca. 10 000 studenter på 500 forskjellige nettkurs i Norge ved utgangen av år 2000.

De største norske aktørene på nettbasert utdanning

De største aktørene på nettbasert utdanning i Norge blir presentert i det følgende. Det kan virke som om alle disse aktørene ønsker å stå fram som størst og ledende på nettbasert utdanning. Vi skal likevel være oppmerksom på at de opererer med forskjellige former for nettundervisning og at de ikke nødvendigvis har samme definisjon av hva nettkurs og nettstudenter er. Tallene som  blir presentert fra disse institusjonene, kan derfor ikke uten videre sammenliknes.

Det er for øvrig interessant å merke seg at tre av de fire største aktørene på nettbasert utdanning er private utdanningsinstitusjoner. I tillegg viser det seg at de offentlige og private høgskolene tar omtrent samme pris for kursene sine.

Nettverksuniversitetet

Nettverksuniversitetet (www.nvu.no) er en videreføring av NITOL-prosjektet. Følgende institusjoner er medlemmer av Nettverksuniversitetet: Høgskolene i Agder, Stord/Haugesund, Stavanger, Bergen, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Narvik, Universitetet i Bergen og NTNU.

Nettverksuniversitetets hjemmeside

Nettverksuniversitetet har per 31.08. registrert 2500 fagpåmeldinger. Ikke alle har bekreftet at de tar plassen. Likevel er det rimelig å regne med en kraftig økning i antall aktive nettstudenter fra høsten 1999. Da hadde Nettverksuniversitetet 1800 fagpåmeldinger.

Det har også vært en jevn økning i antallet kurs som tilbys gjennom NVU/NITOL. Kurskatalogen for 1998·1999 inneholdt 90 kurs. Året etter hadde tallet økt til 111 kurs, og i studieåret 2000·2001 tilbyr NVU 155 forskjellige kurs.

NITOL

NITOL (http://www.idb.hist.no/nitol) står for Norgesnettet med IT for Open Læring. Det var et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen Stord/Haugesund, Høgskolen i Agder, Høgskolen i Sør-Trøndelag og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Institusjonene samarbeidet om kursutvikling og praktisk gjennomføring av undervisning på nettet. NITOL startet opp som et prosjekt i perioden 1994·95, og ildsjelene bak prosjektet · Harald Haugen, Bodil Ask, Thorleif Hjeltnes og Arvid Staupe · har betydd svært mye for utviklingen av nettbasert utdanning i Norge. Interessen for NITOL-kursene var økende fra semester til semester. Høsten 1997 var det ca. 500 studenter utenfor institusjonene og ca. 1000 studenter internt ved de fire institusjonene som fulgte undervisningen via Internett. Seinere har andelen av eksterne fjernstudenter økt. Kursene var i stor grad de samme som institusjonene tilbød sine fulltidsstudenter.

NITOLs hjemmeside

NITOL-prosjektet var gjenstand for den første eksterne evalueringen av et SOFF-støttet fjernundervisningsprosjekt, nemlig en vurdering av didaktiske modeller i NITOL-prosjektet. Arbeidet ble utført av en evalueringsgruppe som bestod av Annette Lorentsen ved Aalborg universitet, Gunnar Grepperud ved Universitetet i Tromsø, Sigmund Lieberg ved Nasjonalt læremiddelsenter og Morten Flate Paulsen ved NKI Fjernundervisningen. I SOFFs forord til den kontroversielle rapporten (SOFF, 1998) heter det:

I rapportens kapittel 5 · Oppsummering og konklusjoner · sies det innledningsvis at NITOL-prosjektet på mange måter har vært en suksess. Dette begrunnes både med den store studenttilstrømningen, med det vellykkete samarbeidet mellom NITOL-institusjonene, beskrevet som Norgesnettet i praksis, og med studietilbudenes gode tilgjengelighet. Åpenhet/fleksibilitet i form av tilgjengelighet for studentene framheves som en vesentlig styrke for prosjektet, da det i et utdanningspolitisk perspektiv er viktig å gi flest mulig tilgang til utdanning.

Når det gjelder utvikling av didaktiske modeller, er konklusjonene mer blandete: Evalueringsgruppa mener at NITOL på dette området viser liten grad av måloppnåelse, vurdert ut fra prosjektets egne ambisjoner om en ny didaktikk, en utvidelse og forbedring av det tradisjonelle, en tilrettelegging som utnytter teknologiens muligheter for blant annet læring gjennom samarbeid i grupper/nettverk. Gruppa finner at prosjektets didaktiske modell i praksis er preget av tradisjonell formidlingspedagogikk. Det presiseres imidlertid at dette ikke innebærer at man mener kurstilbudene er dårlige, og at den tradisjonelle pedagogiske formen åpenbart har hatt suksess blant studentene. (http://www.soff.uit.no/Rapp_2-98/forord.htm)

NKI Nettskolen

NKI Nettskolen (www.nettskolen.com) har vært i kontinuerlig drift siden 1987 og er den enkeltinstitusjonen i Norge som har lengst erfaring og bredest tilbud på fjernundervisning over Internett. Høsten 2000 hadde skolen ca. 44 studier og mer enn 150 kurs på nettet. Studiene blir tilbudt innenfor ulike fagområder som datakortet, generell studiekompetanse, bedriftsøkonomi, opphavsrett og informasjonsteknologi. NKI samarbeider med Høgskolen i Bodø om studiet IT for lærere og med Universitetet i Oslo om grunnfag i idéhistorie og psykologi. I 1995 hadde skolen 256 kurspåmeldinger, i 1999 hadde dette tallet vokst til 3108. I år 2000 ser det ut til at Nettskolen dobler antallet kurspåmeldinger for femte år på rad, med nærmere 6000 kurspåmeldinger. Ved utgangen av september 2000 hadde skolen ca. 75 nettlærere og 2500 aktive nettstudenter i 15 land. Nye studenter begynner hver uke, og de fleste melder seg på flere kurs i løpet av et år.

NKI Nettskolens hjemmeside

BI Fjernundervisningen (http://nettstudier.bi.no/) satser også sterkt på Internett. Kursene omfatter først og fremst fagområdene økonomi, administrasjon, markedsføring og ledelse. Veiledningstjenesten på nettet er et frivillig tilbud der studentene kan hente relevant kursinformasjon i tillegg til å kommunisere med fagveiledere og medstudenter. Hvert kurs har sin egen fagside, diskusjonsgruppe, informasjonsside og filbibliotek.

BI Fjernundervisningens hjemmeside

På sine nettsider høsten 2000 skrev BI:

Det er i år 10 år siden Fjernundervisningen ved Handelshøyskolen BI startet sin virksomhet. Helt fra starten ble det satset på elektronisk kommunikasjon, og så tidlig som 1996 ble deler av undervisningen flyttet ut på web. Det har vært en sterk vekst i virksomheten · Fjernundervisningen har i år 2000 passert 2000 studenter!

· 10 års erfaring med elektronisk kommunikasjon har gjort at vi i dag er en av Norges største og beste nettbaserte høyskoler, sier rektor Tone Lømo. Hun legger for øvrig vekt på at Fjernundervisningen tilbyr mer enn nettbasert læring.

Vårt konsept i dag bygger på en web-basert undervisningsplattform · apollon (http://apollon.bi.no/demo) · men vi tilbyr noe mer enn læring på nett. Dels inneholder konseptet vårt andre elementer, som f.eks. samlinger, studieguider og videokonferanser, og dels legger vi vekt på å designe gode utdanningsløp i åpne så vel som bedriftsinterne gjennomføringer.

Fjernundervisningen startet som et toårig prosjekt i 1989, initiert blant annet av Jens Petter Tøndel, i dag direktør for BI Høyskolene. Avdelingen fikk tre ansatte i prosjektfasen som skulle tilrettelegge konseptet og sørge for implementering. Høsten 1990 begynte ca. 30 studenter med undervisning i samfunnsøkonomi. De første årene besto tilbudet av bedriftsøkonomistudiet. I dag tilbyr vi en bred portefølje med grunnfag, kandidatstudier, lederprogram og enkeltkurs · og flere studietilbud kommer både på bachelor- og masternivå. (http://nettstudier.bi.no/nyheter/v2000/0302_10_ars_jubileum.htm)

NKS Fjernundervisning

NKS Fjernundervisning har drevet nettbasert fjernundervisning siden 1989 (Fjuk, 1992). Morten Søby, Annita Fjuk og Dagny Blom har til ulike tider vært viktige pådrivere i dette arbeidet. De må alle regnes som pionerer i utviklingen av nettbasert utdanning i Norge.

NKS Fjernundervisnings hjemmeside

I min CISAER-rapport (Paulsen, 2000) presenterte jeg en case-beskrivelse som viste en kraftig utvikling ved NKS fra 1998 til 1999:

In 1998 the NKS Distance Education [65] (http://www.nks.no/nks) in Norway reported to have 200 students and 10 courses in Web-design, Law, Journalism, Norwegian, History of Art, History of Ideas, Management. NKS Distance Education has been designing web-based courses since 1997, based on their experience with CMC-based courses over the past ten years. The web-based courses fall into three different categories: 1) Fully web-based courses, 2) Virtual classes, with a fixed starting and finishing point, 3) Partially web-based courses, where student interaction with tutor is web-based - as a minimum.

In the spring of 1999 NKS reported to have 500 students and 70 courses in Secondary school subjects, Journalism, Social Sciences, Pedagogics, Law, Norwegian, History of Art, Various ICT courses, Web-design, Marketing, Business Administration and Management, Project Management, and Information Management. NKS further stated that the institution is being transformed from a traditional distance education institution to a modern web-based learning space. From autumn 99 they are expanding the range of web-based courses dramatically under the name of NKS Nettstudier (Netstudies). They aim at putting all their traditional correspondence courses on the web within May 2000, and they are continually developing new curriculum areas for web-based teaching and learning. They have adopted the Swedish course tool LUVIT as their platform for web-based course development, and are active as partners in the LUVIT corporation.

Dagny Blom viser at den kraftige veksten fortsetter i statusrapporten som er gjengitt nedenfor, skrevet ved utgangen av september 2000:

NKS Nettstudier (www.nettstudier.no) ble etablert i 1999 som en del av virksomheten i NKS Fjernundervisning. NKS Fjernundervisning gjorde sine første forsøk med datakommunikasjon allerede i 1989 og gjennomførte flere år med aktiv bruk av datakonferanser i undervisningen på NKS Høgskole. Men det tok likevel ti år fra det første forsøket til nettbasert undervisning fikk sitt gjennombrudd i NKS. Allerede et år etter oppstart har NKS nesten 2000 nettstudenter, fordelt på ca. 70 kursenheter. Vår hovedstrategi er full overgang til nett innen 2002. Det blir spennende å se om vi faktisk forlater brevundervisning helt og holdent allerede i 2002 og alle våre 15 000 studenter følger med i denne overgangen, eller om det fortsatt er markedsmessig grunnlag for å opprettholde brevundervisning.

Den grunnleggende pedagogiske idé er den samme for NKS Nettstudier som den alltid har vært for NKS Fjernundervisning. Vi driver undervisning gjennom å tilrettelegge fagstoff for selvstudium og å holde løpende kontakt mellom lærer og student over avstand. Men Internett gir muligheter for samhandling og kommunikasjon på nye måter. Vi er særlig opptatt av å la oss utfordre av de pedagogiske mulighetene for diskusjon og samtale både synkront og asynkront. Mange av våre studier er akademiske fag som krever mye refleksjon og aktiv undersøkelse av den lærende for å trenge dypt nok inn i stoffet. Nettlæreren er en aktiv lærer som veileder studentene gjennom studiene og sørger for at studentene føler seg både sosialt trygge og faglig stimulert i et digitalt rom. En levende dialog mellom student og veileder og mellom studentene seg imellom er vårt viktigste pedagogiske «redskap».

Full fleksibilitet i tid og rom har alltid kjennetegnet NKS-studier. Dette gjelder også for NKS Nettstudier. Studenter kan melde seg til studier når de vil, og avslutte når det passer dem. Men parallelt med de helt frie studier har NKS Nettstudier også innført en gjennomføringsmodell som har fastere progresjon, nettklassemodellen. Vi tilbyr nettklassemodellen for en rekke kortere 10-ukers kurs, og også for lengre studier som f.eks. vårt IT-studium (20 vt) eller vårt journaliststudium (20 vt).

NKS Nettstudier tilbyr kurs og utdanninger på mange nivåer, innenfor videregående skole, yrkesfaglige utdanninger og høgskole- og universitetsutdanninger. Fagtilbudet er bredt, f.eks. økonomi- og ledelsesfag, IT- og mediefag, språk- og samfunnsfag. Våre studenter er voksne mennesker som stort sett er i jobb eller har andre forpliktelser, og som ønsker å kvalifisere seg for videre studier eller nye jobbmuligheter.

NKS Nettstudier har ikke selv noen eksamensrett, men samarbeider med norske og utenlandske høgskoler og universitet. Samarbeidet innebærer vanligvis at de akademiske institusjonene har det faglige ansvaret, mens NKS har det administrative ansvaret. Journaliststudiet (20 vt) og e-handel (5 vt) i samarbeid med Lunds Universitet og pedagogisk arbeid på småskoletrinnet (10 + 10 vt) i samarbeid med Høgskolen i Telemark er eksempler på slikt samarbeid. Det er et tett samarbeid med Oslo Merkantile Høgskole (OMH), som er en av NKS-Gruppens høgskoler.

NKS Nettstudier har valgt verktøyet LUVIT som sin tekniske plattform for undervisning og læring på nettet. Denne plattformen ble først utviklet ved Lunds Universitet og er siden videreutviklet av selskapet LUVIT AB, delvis i samarbeid med NKS Fjernundervisning. LUVIT er utviklet med utgangspunkt i konstruktivistisk tankegang, med kommunikasjon og samhandling som sentrale elementer.

Næringslivets Kompetansenett (NKN)

Næringslivets Kompetansenett AS (www.nkn.no) ble etablert i 2000. Selskapet er foreløpig ikke blant de største aktørene på nettbasert utdanning, men NKN kan bli en viktig aktør fordi det har mektige partnere både i det offentlige og i næringslivet. Selskapet er eid av LO og NHO sammen med deres medlemsorganisasjoner. NKN driver Kompetansenettet, som har som målsetting å bli en nasjonal læringsarena for arbeidslivet. En rekke utdanningsinstitusjoner i Norge og utlandet er tilknyttet Kompetansenettet, men det er for tidlig å si om Kompetansenettet vil bli en suksess. Opplærings- og videreutdanningstilbudet er i starten fokusert på nettundervisning, men cd-rom, lærebøker og tradisjonell klasseromsundervisning inngår også i tilbudet.

Hjemmesiden til Næringslivets Kompetansenett

I en pressemelding datert 3.8.2000 viste NKN at de har store ambisjoner:

LO og NHO setter nå Norge på verdenskartet gjennom det nystartete selskapet Næringslivets Kompetansenett. Selskapet blir landets største og vil revolusjonere tilbudet av utdanning og opplæring i arbeidslivet.

Målet er å gi alle i hele landet et tilbud om etter- og videreutdanning på sin egen arbeidsplass eller hjemme i stua via Internett.

· Ingen i verden har greid å koble leverandør og bruker på denne måten før. Vi satser i første omgang på bedriftsmarkedet, men ønsker å kunne gi et tilbud til alle på sikt, sier administrerende direktør Sven Erik Skønberg i Næringslivets Kompetansenett (NKN). Med sine eiere har selskapet 1,2 millioner arbeidstakere og 17 000 NHO-bedrifter i ryggen.

Tunge aktører

· Tilbudet vil først omfatte helse-miljø-sikkerhet og it-opplæring på alle nivåer. Språkopplæring og allmennfag er på plass. I samarbeid med AOF ønsker NKN raskt å inkludere tillitsvalgtopplæring og kurstilbud til arbeidstakere med lese- og skrivevansker, sier Skønberg. NKN har som ambisjon å få rundt 200 kurstitler i katalogen ved oppstart. Tilbudene skal leveres av både norske og utenlandske utdanningsinstitusjoner.

NKN er nå i dialog med 40 ulike leverandører av opplæring. Blant disse er tunge aktører som universitetene i Oslo og Bergen, BI, AOF og NKI. (http://www.nkn.no/nyheter/200008/03-1.htm)

Internasjonale kurs

Selv om det eksisterer praktiske, språklige og kulturelle barrierer, velger stadig flere mennesker kurs ved internasjonale nettskoler. Dette kan oppfattes som kulturimperialisme og som en trussel mot norsk utdanning, men studentene kan glede seg over at de får flere valgmuligheter. Det er likevel vanskelig å orientere seg om hvilke internasjonale tilbud som er seriøse og interessante for norske fjernstudenter.

Norske studenter kan orientere seg i det internasjonale markedet gjennom læringsportaler og databaser med kursinformasjon. Et mulig utgangspunkt for dette er Brandon Halls oversikt over Learning Portals (www.internetconnect.net/~bhall/portals/), som er vist på Figur 8.

Noen læringsportaler samlet av Brandon Hall

CISAER-prosjektet (www.nettskolen.com/cisaer) gjennomførte en analyse av over tjue internasjonale læringsportaler og kursdatabaser. Omfanget, vedlikeholdet og kvaliteten på disse portalene varierer, men til sammen gir de et godt utgangspunkt for dem som ønsker å få en oversikt over markedet. Navn og adresser til portalene er gjengitt i Tabell 2. En analyse av disse portalene er tilgjengelig på http://telecampus.edu/pubrep.doc.

Tabell 2. Internasjonale kursoversikter på Internet

The TeleCampus Online Course database (http://courses.telecampus.edu/) i Canada er ifølge CISAER-undersøkelsen verdens mest omfattende database for informasjon om nettkurs. I august 2000 inneholdt basen kursinformasjon om 33 276 kurs, 1205 institusjoner, 31 land og 13 språk. Det eneste kriteriet for at et kurs kan legges inn i databasen, er at det er mulig å gjennomføre det over Internett uten å måtte møte opp fysisk ved institusjonen. Databasen er godt organisert og inneholder relevant informasjon om kursene. Den er også relativt godt oppdatert og vedlikeholdt.

TeleCampus’ database om nettkurs

De 33 276 kursene i databasen til TeleCampus fordelte seg på fagområdene som vist i Tabell 3 .

Tabell 3. Antall kurs fordelt på fagområder i den kanadiske TeleCampus-databasen

Av disse kursene var 96 % på engelsk, 3 % på fransk og bare 1 % på andre språk. Hele 76 % av kursene kom fra USA, 16 % fra Canada, 4 % fra Australia, 2 % fra Storbritannia og 2 % fra andre land.

Selv om denne basen er svært omfattende, er den likevel mangelfull. Den inneholder for eksempel bare fem registrerte kurs fra Norge. Samtidig er den bare en av mange slike databaser. Derfor er det ikke urealistisk å tro at det nå finnes mer enn 100 000 kurs som norske nettstudenter kan følge på Internett.

Spørsmål til ettertanke

Referanser

Fjuk, A. (1992): NKS' Elektroniske Høgskole fra våren -89 til og med våren -92. Senter for Fjernundervisning

Fjuk, A., A. Jenssen og M. Søby (1990): Dataformidlet kommunikasjon i fjernundervisning. Forsøk med PortaCom ved NKS Høgskole, 1989. Senter for Fjernundervisning

Paulsen, M.F. (2000): Online Education, An International Analysis of Web-based Education and Strategic Recommendations for Decision Makers, NKI

SOFF (1998): En ekstern evaluering av et SOFF-støttet fjernundervisningsprosjekt, SOFF Rapportserie, nr. 2 1998