|
Denne boka er skrevet for alle
som er interessert i utdanning og Internett, og bør være av spesiell
interesse for dem som vurderer å bli nettstudent eller nettlærer.
Boka er likevel først og fremst skrevet for ansatte ved universiteter
og høgskoler, beslutningstakere i skoleverket, opplæringsansvarlige
i privat og offentlig sektor og studenter med interesse for pedagogikk
og informasjonsteknologi.
Boka bygger på utvalgte artikler,
rapporter og foredrag om nettbasert utdanning. Det aller meste er
mitt eget materiale som enten er forkortet, omarbeidet, oppdatert
eller oversatt fra engelsk. Torstein Rekkedal har vært medforfatter
på artikkelen Voksne kan og vil lære på Internett, og han
har som så ofte før vært en viktig kilde og støtte i mitt arbeid.
Sigmund Lieberg skal ha takk for at han har bidratt med verdifulle
råd og kommentarer til artiklene. I tillegg vil jeg takke Rolf Baltzersen
for at jeg har fått tillatelse til å bruke rapporten hans om Studenters
syn på nettstudier, og alle som har gitt tillatelse til bruk
av bokas case-beskrivelser.
Utvalget i denne artikkelsamlingen
er gjort med tanke på å dekke et relativt bredt spekter av aktuelle
temaer innenfor fagområdet. Bidragene er i utgangspunktet skrevet
til forskjellig tid og for forskjellige målgrupper. Derfor har artiklene
noe forskjellig dybde og stil, og enkelte temaer kan være belyst
flere steder. Artiklene er likevel organisert og bearbeidet for
å dekke følgende fem hovedtemaer:
Første hovedtema tar for seg status
og utviklingslinjer for nettbasert utdanning i Norge og internasjonalt.
De største norske aktørene på nettbasert utdanning blir presentert
sammen med noen portaler med informasjon om internasjonale nettkurs.
Denne delen inneholder også en egen artikkel som beskriver NKI Nettskolens
erfaringer etter 10 000 kurspåmeldinger og 15 års fjernundervisning
på nettet.
Andre hovedtema fokuserer på nettstudentenes
holdninger til og erfaringer med nettstudier. Artiklene presenterer
resultatene fra flere spørreundersøkelser og dybdeintervjuer. Dessuten
inneholder denne delen presentasjon av noen studenter i egne case-beskrivelser.
Artiklene viser at fjernundervisning på Internett representerer
en ny mulighet for store grupper av voksne som har behov for etter-
eller videreutdanning, og at nettstudentene oppfatter sin egen læresituasjon
som svært tilfredsstillende.
Tredje hovedtema handler om utvikling
og undervisning av nettkurs. Et hovedpoeng er at nettet gir pedagogiske
muligheter som vanskelig kan oppnås i et klasserom, men at nettlærerens
arbeidsbelastning kan bli stor dersom det pedagogiske opplegget
ikke er godt gjennomtenkt. To case-beskrivelser presenterer aktuelle
lærererfaringer. De spesielle utfordringene ved utvikling av nettkurs,
undervisning på nettet og evaluering av nettstudenter er belyst
i egne artikler.
Fjerde hovedtema belyser utfordringer
ved administrasjon og drift av virtuelle skoler. Dette omfatter
administrasjon av studenter, lærere, kurs og læremidler. Institusjoner
som ønsker å tilby undervisning over nettet, kan håndtere dette
ved å kjøpe standard administrative systemer, utvikle egne løsninger
eller samarbeide med andre. Denne delen presenterer også noen standardsystemer.
En av artiklene tar for seg de sentrale elementene i et nettbasert
undervisningssystem, i tillegg til at den diskuterer noen av de
strategiske valgmulighetene en nettskole har.
Femte hovedtema drøfter globalisering
og framtidsutsikter for nettbasert utdanning med utgangspunkt i
en analyse av 130 institusjoner i 26 land. Den norske konkurranseevnen
på det globale markedet for nettkurs blir diskutert, og til slutt
blir noen økonomiske, teknologiske og markedsmessige trender presentert.
Det er mange begreper som er i
bruk når det gjelder undervisning på Internett. På engelsk møter
vi ofte begreper som e-learning, virtual education, Internet-based
education, web-based education og computer-mediated communication
(CMC). På norsk hører vi ofte begrepene e-læring, nettbasert
utdanning og nettskoler. Disse begrepene blir ofte brukt ukritisk
om hverandre i ulike sammenhenger. Etter min oppfatning er det derfor
et sterkt behov for den begrepsavklaringen som jeg nå skal presentere.
E-læring er et relativt nytt begrep som oppstod i kjølvannet av den store
interessen for handel over Internett (e-handel). Begrepet ble fort
populært i investormiljøer og innenfor bedriftsintern opplæring.
Begrepet er også mye brukt av institusjoner som har vært gode på
datastøttet læring (computer-based training) og cd-rom-baserte
opplæringsprogrammer. Begrepet er ikke særlig presist og har vært
brukt om det meste som har tilknytning til læring og Internett.
Derfor har jeg valgt en mer presis definisjon i denne boka: E-læring
er interaktiv opplæring der den som lærer, får respons på sine handlinger
via Internett fra et dataprogram og i noen tilfeller også fra en
lærer.
Nettbasert utdanning
er et mer presist begrep som også krever langt mer av leverandøren.
Min definisjon på nettbasert utdanning er basert på Desmond Keegans
(1998) definisjon av fjernundervisning og er kjennetegnet ved at
- lærer og student er atskilte
i rom og/eller tid, i motsetning til tradisjonell klasseromsundervisning
- en utdanningsvirksomhet står
bak aktiviteten, i motsetning til selvstudier og privatundervisning
- datanett blir brukt til å formidle
lærestoff
- datanett blir brukt til reell
toveiskommunikasjon i læreprosessen, slik at studentene kan dra
nytte av kommunikasjon med hverandre, lærere og administrativt
personell
Begrepet nettskole er også
brukt i mange varianter og sammenhenger, for eksempel Nettskolen,
Nettverksuniversitetet og Nettgymnaset. Et annet ord for det samme
er virtuell skole. Disse begrepene indikerer at institusjonen tilbyr
langt flere nettjenester enn læring og undervisning. En nettskole
trenger ikke eksistere som et skolebygg med klasserom, kontorer,
lesesal og bibliotek. Likevel skal den kunne ivareta alle skolens
oppgaver og funksjoner. Å drive en nettskole er med andre ord mye
mer komplisert enn å tilby e-læring og nettbasert utdanning.
En nettstudent er i denne
boka definert som en student som primært er knyttet til studiestedet
gjennom Internett. Nettstudentene er sjelden eller aldri fysisk
til stede ved den institusjonen der de studerer. Typiske nettstudenter
er voksne mennesker som studerer på deltid.
I forbindelse med nettbasert utdanning
snakker vi om to forskjellige kommunikasjonsformer som har store
konsekvenser for hvordan undervisningen blir tilrettelagt. Synkron
kommunikasjon foregår i sann tid, det vil si at nettet blir
brukt samtidig av de som kommuniserer. Pratekanaler og videokonferanser
er eksempler på asynkron kommunikasjon. Ved asynkron kommunikasjon
blir meldingene lagret i nettet til det passer mottakeren å motta
dem. E-post er et eksempel på asynkron kommunikasjon. Asynkron kommunikasjon
er mye mer fleksibel i tid enn synkron kommunikasjon.
Nettskoler kan ha svært forskjellige
framdriftsplaner. Individuell studieprogresjon fører til
at hver student selv kan bestemme startdato og framdriftsplan for
studiene sine. Kollektiv studieprogresjon innebærer at skolen
fastsetter en felles startdato og framdriftsplan som alle studentene
må følge.
I denne boka skiller vi mellom
undervisningsmetoder, undervisningsteknikker og undervisningsmedier
for nettbasert utdanning. Disse begrepene er til dels kontroversielle
i norske pedagogiske miljøer. Bakgrunnen for at de likevel blir
brukt i denne boka, er at de er sterkt knyttet til begreper som
brukes innen datamaskinbasert kommunikasjon og i amerikansk terminologi
(methods, techniques, devices).
En nettbasert undervisningsmetode
er en måte å organisere mennesker på som skal lære på nettet. Vi
kan skille mellom fire metoder: en-til-nett, en-til-en, en-til-mange
og mange-til-mange.
Nettbaserte undervisningsteknikker
er ulike måter å tilrettelegge undervisningen på. Tre eksempler
på undervisningsteknikker er rollespill, forelesninger og prosjektoppgaver.
Undervisningsmedier er tekniske hjelpemidler som kan brukes i undervisningen. I forbindelse med
nettbasert undervisning skiller vi mellom systemer for informasjonshenting,
e-postsystemer, oppslagstavlesystemer og konferansesystemer.
Det ble skrevet noen klassiske
bøker om nettbasert utdanning før Internett ble allment tilgjengelig.
Den første viktige boka var Mindweave, som ble redigert av
Mason og Kaye (1989). Seinere redigerte Harasim Online education
(1990), Waggoner Empowering networks (1992), Berge og Collins
Computer-mediated Communication and the Online Classroom
(1995) og Harasim, Hiltz, Teles og Turoff Learning Networks
(1995).
Noen bøker fra 1997 som kan anbefales,
er Web-Based Instruction (Khan, 1997), Web-Based Training
Cookbook. Everything you need to know for online training (Hall,
1997), Web-Teaching, A Guide to Designing Interactive Teaching
for the World Wide Web (Brooks, 1997), Virtual Learning:
A Revolutionary Approach to Building a Highly Skilled Workforce
(Schank, 1997) og Creating the Virtual Classroom: Distance Learning
with the Internet (Porter, 1997).
I 1998 kom Building a Web-Based
Education System (McCormack and Jones, 1998) og Web-Based
Training: Using Technology to Design Adult Learning Experiences
(Driscoll and Alexander, 1998).
Fra 1999 kan følgende bok anbefales:
Building Learning Communities in Cyberspace: Effective Strategies
for the Online Classroom (Palloff and Pratt, 1999).
Denne boka inneholder mange henvisninger
til web-sider. Flere av dem er på engelsk, en del viser til institusjoner
som tilbyr nettbasert utdanning, andre viser til konkrete eksempler,
artikler og rapporter. Det finnes likevel noen få sentrale, norske
oversikter som kan anbefales:
- SOFF − Sentralorganet
for fleksibel læring i høgre utdanning: www.soff.uit.no
- ITU − Forsknings- og
kompetansenettverk for IT i utdanning: www.itu.uio.no
- Tunet − Møteplassen for
voksenopplæring på Internett: www.tunet.net
Arbeidsgruppa for digitale læremidler: www.uio.no/adl
Berge, Z. and M.P. Collins (1995): Computer Mediated Communication and the Online Classroom.
Volume III, Distance Education, Cresskill, NJ,
Hampton Press
Brooks, D.W. (1997): Web-Teaching. A Guide to Design Interactive Teaching for
the World Wide Web (Innovations in Science Education and Technology),
New York, NY, Plenum Press
Driscoll, M. and L. Alexander (1998): Web-based Training: Using Technology to Design Adult
Learning Experiences, San Francisco,
CA, The Jossey-Bass Publishers
Hall, B. (1997): Web-Based Training Cookbook. Everything you need to know
for online training, New York, NY,
John Wiley & Sons
Harasim, L.M. (1990): Online Education: Perspectives on a New Environment,
New York, Praeger
Harasim, L., S.R. Hiltz, L. Teles, and M. Turroff
(1995): Learning Networks. A Field Guide
to Teaching and Learning Online, Cambridge,
Ma: The MIT Press
Kahn, B.H. Ed. (1997): Web-based Instruction, Englewood Cliffs,
New Jersey: Educational Technology Publications
Keegan, D. eds. D. Sewart, D. Keegan and B. Holmberg,
6–33. (1988): On defining distance education.
In Distance Education: International Perspectives,
London/New York, Routledge
Mason, R.D. and A. Kaye (1989): Mindweave: Communications, Computers, and Distance Education, Oxford, Pergamon Press
McCormack, C. and D. Jones (1998): Building a Web-based Education System,
New York, NY: John Wiley & Sons
Palloff, R.M. and K. Pratt (1999): Building Learning Communities in Cyberspace: Effective
Strategies for the Online Classroom,
San FranCisco, CA: The Jossey-Bass Higher and Adult Education
Series
Porter, L.R. (1997): Creating the Virtual Classroom: Distance Learning with the
Internet, New York, NY, John Wiley &
Sons
Schank, R.C. (1997): Virtual Learning: A Revolutionary Approach to Building a
High Skilled Workforce, New York, NY,
McGraw-Hill
Waggoner, M.D. (1992): Empowering Networks: Computer Conferencing in Education,
Englewood Cliffs, New Jersey: Educational Technology
Publications
|