Nettlærerens mareritt

Av Morten Flate Paulsen

Undervisning på nettet gir studentene svært gode muligheter til individuell kommunikasjon med lærerne. De kan kontakte lærerne via e-post 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Få andre læremiljøer gir like gode muligheter for individuell kommunikasjon med en lærer. Det er åpenbart at studentene setter stor pris på å ha en personlig nettlærer til disposisjon når som helst. Dette er studentenes drøm, men det kan fort bli nettlærernes mareritt.

I forbindelse med doktorgradsarbeidet mitt gjorde jeg en omfattende undersøkelse blant 150 lærere i 30 land om deres erfaringer med undervisning på nettet. Resultatene er svært oppløftende. Lærerne mener studentenes læringsutbytte er stort, og de gir mange eksempler på vellykket undervisning. Den største utfordringen ser ut til å være at nettlærernes arbeidsbelastning kan bli stor dersom det pedagogiske opplegget ikke er godt gjennomtenkt. Derfor vil mange nettlærere lengte tilbake til den tiden da skoleklokka ringte ut, og postmannen bare kom én gang om dagen.

Mange nettlærere rapporterer om stor arbeidsbelastning. Starr Roxanne Hiltz, professor ved New Jersey Institute of Technology, beskriver det på denne måten: «You are going to work harder in teaching a course online, at least the first time.... Being a 'virtual' professor is a little bit like parenthood. You are 'on duty' all the time, and there seems to be no end to the demands on your time and energy.»

Dagens nettstudenter har ikke tålmodighet til å vente lenge på svar fra læreren. De ønsker tilbakemelding straks. Men jo større krav vi setter til rask respons fra læreren, desto dyrere blir det. Kanskje vil framtidens nettkurs ha en dyr business class for studenter som er villige til å betale for kort responstid, og en billig tourist class for studenter som aksepterer lengre responstid?

Mine undersøkelser viser at de fleste nettlærere underviser i relativt små klasser. Av 150 lærere var det bare 17 % som rapporterte at de hadde flere enn 50 studenter. Samtidig vet vi at store klasser gir muligheter for rasjonalisering og kostnadsreduksjon. Lærerens totale arbeidsbelastning stiger med antall studenter, men mulighetene for rasjonalisering gjør at arbeidsbelastningen per student kan reduseres. Derfor er det viktig å finne fram til hensiktsmessige måter å håndtere lærernes oppgaver på i storskalamodeller. Antakelig er det fornuftig å legge mer vekt på å utvikle gode, omfattende og selvinstruerende læremidler, og mindre vekt på lærerstyrt undervisning, etter hvert som antallet studenter på et kurs øker.

Incitamenter og effektiviseringstiltak

Lærere ved tradisjonelle undervisningsinstitusjoner har oftest få incitamenter til å satse på undervisning via nettet. De fleste lærere oppfatter tvert imot undervisning på nettet som en ekstra belastning. Slik undervisning kan nemlig føre til flere studenter og større krav til individuell oppfølging. Samtidig føler mange lærere at det kan være vanskelig å legitimere at de bruker tid på «usynlige» nettstudenter. Derfor er det viktig å etablere ordninger som legitimerer og honorerer undervisning på nettet.

I oktober 1998 var jeg hovedforedragsholder på en stor internasjonal konferanse i Brasil om IT i utdanningen. I foredraget foreslo jeg åtte tiltak for å redusere nettlærernes arbeidsbelastning.

Tiltak for å redusere nettlærernes arbeidsbelastning

Bygg opp en stab av lærere med erfaring i nettpedagogikk. De fleste nettlærere utvikler etter hvert egne arbeidsrutiner og et bibliotek av standardsvar, slik at arbeidsbelastningen går ned. Dette kan sammenliknes med at andre lærere «snur bunken» ved begynnelsen av et nytt skoleår. Skolen kan arrangere kurs og lærersamlinger for å utvikle lærernes kompetanse på undervisning via nettet. I tillegg bør skolen etablere et lærerrom på nettet, et forum for utveksling av erfaringer om undervisning og arbeidsbelastning.

Etabler et støtteapparat for nettlærerne. Nettlærerne får ofte tekniske og administrative spørsmål som ikke har noe med faget deres å gjøre. Studentene bør heller oppfordres til å sende slike forespørsler til teknisk eller administrativt personell, slik at lærerne kan konsentrere seg om undervisningen. Seriøse nettskoler bør ha studieledere som kan besvare administrative spørsmål, og en supporttjeneste for tekniske spørsmål. Begge tjenestene bør kunne nås via telefon og e-post.

Ta hensyn til at lærernes arbeidsbelastning blir påvirket av læremidlene. Dette er spesielt viktig når en utvikler kurs for mange studenter. Jo flere studenter en lærer har, desto viktigere blir arbeidet til forfatteren og kursdesigneren. Gode og selvinstruerende læremidler kan redusere lærerens arbeidsbelastning betraktelig.

Legg særlig vekt på utformingen av de obligatoriske oppgavene og måten de evalueres på. Både utformingen og mengden av obligatoriske oppgaver betyr svært mye for lærerens arbeidsbelastning. Arbeidsbelastningen kan reduseres betydelig ved å minske antall oppgaver eller ved å tillate studentene å levere gruppebesvarelser. Dessuten er det ikke alltid nødvendig at læreren godkjenner besvarelsene, det er mulig å overlate evalueringen til studenten selv eller til medstudentene.

Reduser lærernes kommunikasjon med individuelle studenter. Generelle spørsmål fra individuelle studenter bør besvares i klassens diskusjonsforum eller inkluderes i oversikten over ofte stilte spørsmål. Dessuten bør både læremidlene og oppgavene stimulere studentene til å bruke klassens forum framfor å kommunisere med læreren via e-post.

En kanadisk nettlærer jeg intervjuet, uttrykker sine erfaringer slik: «… do not insert pre-programmed personal interactions into the course. Even at 10 minutes per 100 students translates into a thousand minutes of work.»

Legg til rette og stimuler kommunikasjonen mellom studentene. Studentene er en verdifull ressurs for hverandre, og erfarne studenter er ofte til stor hjelp for nybegynnere. Både læreren og læremidlene bør dra nytte av dette. Nettskolen legger for eksempel ut klasselister med navn og e-postadresser, slik at studentene lettere kan ta kontakt med hverandre. På samme måte har skolen lukkete diskusjonsfora for hvert kurs og et åpent diskusjonsforum for alle studentene uansett hvilket kurs de følger.

En student ved Nettskolen uttrykker det slik: «Jeg har opplevd å bli kontaktet på privat e-post av studenter som har sett at jeg har engasjert meg i diskusjonslistene. Ja, jeg har til og med fått e-post fra studenter på kurs som jeg har fullført og avlagt eksamen i, fordi de har sett at jeg har lagt inn svar i listene om disse spørsmålene. Jeg har tatt meg tid til å svare så godt jeg kunne, fordi jeg vet at det å sitte helt fastlåst og ikke komme noen vei er veldig frustrerende.»

Prøv å automatisere kommunikasjonen med studentene. Erfarne lærere bygger opp et bibliotek av nyttige råd og eksempler de kan bruke i undervisningen. Svar på generelle eller ofte stilte spørsmål kan med fordel sendes ut til alle studentene. Det er også mulig å lage systemer for automatisk svar på oppgaver og forespørsler via e-post. En lærer som mottar mange individuelle besvarelser via e-post, kan for eksempel straks takke for besvarelsen og sende ut et standardsvar med et generelt løsningsforslag og tips til neste oppgave. Seinere kan læreren følge opp med noen mer personlige kommentarer til studentens besvarelse.

Utarbeid en strategi for håndtering av studentenes økende krav om rask respons. Som et ledd i dette arbeidet har Nettskolen utarbeidet en lærerinstruks som blant annet sier:

1. Lærerne skal informere studentene om arbeidsrutinene sine, slik at studentene vet hvilke dager i uka og når på døgnet de vanligvis leser og besvarer e-post.
2. Lærerne skal i god tid melde fra til studenten om feriefravær og andre forhold som gjør at de blir utilgjengelige for studentene i mer enn tre dager.
3. Lærerne skal besvare henvendelser fra studentene i løpet av to dager.

Konklusjon

I 1980-årene ble det diskutert om ny teknologi som pc-er og pedagogisk programvare ville gjøre lærerne overflødige. Nå viser det seg tvert imot at lærerne risikerer å bli overarbeidet. Dette er en utfordring pedagoger og forskningsmiljøer må ta alvorlig, særlig fordi det er få nettlærere som har erfaring med å undervise i store klasser. Derfor er en av de viktigste utfordringene for dagens nettskoler å finne gode strategier for å redusere nettlærernes arbeidsbelastning i store klasser. I tillegg er det nødvendig å finne fram til ordninger som legitimerer og honorerer undervisning på nettet. De skolene som ikke lykkes med dette, kan framstå som et mareritt for framtidens nettlærere.

Spørsmål til ettertanke