Nettet gir nye pedagogiske muligheter

Av Morten Flate Paulsen

Undervisning på Internett skiller seg fra tradisjonell undervisning på en rekke områder. Den vesentligste begrensningen ligger i at kommunikasjonen mellom deltakerne for det meste foregår via et tastatur. Det er med andre ord vanskelig for studentene å kommunisere budskap som egner seg best for audiovisuell kommunikasjon. Men nettet gir pedagogiske muligheter som vanskelig kan oppnås i et klasserom. Derfor er pedagogenes manglende kompetanse og interesse for nettpedagogikk alarmerende.

5. januar 1999 skrev jeg en kronikk om nettskoler i Aftenposten (http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/d64099.htm). En pedagog kommenterte den seinere slik i samme avis: «Nettet vil aldri tillate noen å gjøre noe mer enn det de kunne gjort dersom de og alt de trengte, var lokalisert på samme sted.» Det er mulig han har rett i dette; men hvem i alle dager ønsker å bruke all sin tid i et klasserom, og hvem har ressurser til å samle alt de trenger der?

Sju pedagogiske muligheter

Min utfordring til alle landets pedagoger er at vi sammen utvikler en nettpedagogikk som kan gi bedre og mer kostnadseffektiv læring. Som inspirasjon til nytenkning vil jeg derfor presentere disse sju karakteristiske trekkene ved nettet, som gir pedagogiske muligheter vi vanskelig kan oppnå i andre læremiljøer.

1. Nettet gir studentene kontroll over tiden. De kan når som helst delta i læringsaktiviteter som foregår over lengre tid. Jeg refererer gjerne til et nettbasert rollespill om Midtøsten- konflikten som ble arrangert av University of Michigan. I dette rollespillet fikk studentgrupper ved skoler i flere land tildelt roller som land i Midtøsten og USA. Andre studentgrupper representerte PLO og FN. Et slikt rollespill kan foregå kontinuerlig og over flere uker, slik at studentene har gode muligheter til å sette seg inn i nødvendig bakgrunnsinformasjon før de presenterer og diskuterer partenes standpunkter i konflikten.

2. Nettet gir tilgang til en enorm mengde læringsressurser. Ressursene omfatter informasjon i elektroniske tidsskrift, databaser og andre tjenester vi vanligvis ikke har tilgang til i et klasserom. I tillegg er det mulig å kontakte fageksperter via nettet. For eksempel fikk en kanadisk student på et forfatterkurs god kontakt med en profesjonell forfatter over nettet. Da studenten fikk i oppgave å skrive et dikt, veiledet forfatteren studenten med språklige formuleringer, bildebruk og rytme i utformingen av diktet.

3. Nettet gir muligheter for samarbeidslæring som er uavhengig av tid og sted. Studentene kan med andre ord delta i prosjektarbeid, debatter og idédugnader selv om de bor langt fra hverandre og studerer til forskjellige tider av døgnet. Jeg har for eksempel brukt følgende oppgave i et kurs om web-design på Nettskolen: «Lag en web-presentasjon av en virksomhet du kjenner godt. Gjør dette sammen med en medstudent og en representant fra virksomheten. Dere må presentere og forsvare resultatet for medstudentene i klassens forum.»

4. Nettet gir studentene muligheter for refleksjon og ekstra tid til formulering av spørsmål og kommentarer. Kommunikasjonen foregår som regel skriftlig, og studentene har tid til å tenke seg om og sjekke aktuelle kilder før de skriver sine meldinger. En nettlærer fortalte nylig at studentene hans løser en del faglige problemer på egen hånd bare ved å formulere dem som skriftlige spørsmål.

5. Nettet gir unike muligheter til å utnytte tekstfilene som automatisk lagres av klassens diskusjoner. I nettpedagogikk kan en utnytte dette ved å gi analytiske og reflekterende oppgaver. Læreren kan for eksempel be studentene å analysere hvordan klassen har økt sin kunnskap og forståelse for faget i løpet av semesteret. Dette kan de gjøre ved å sammenlikne bidragene i diskusjonen fra begynnelsen og slutten av semesteret.

6. Nettet legger godt til rette for bruk av programvare i læringen. Siden bruk av nettet også forutsetter tilgang til en pc, er det relativt enkelt å inkludere pc-verktøy og pedagogisk programvare i undervisningen. Et avansert eksempel på dette ble gjennomført ved New Jersey Institute of Technology for ti år siden. I det aktuelle kurset ble studentene delt inn i lag. Lagene representerte bedrifter som konkurrerte med hverandre i et simulert marked. Hvert lag hadde en lukket konferanse på nettet for diskusjon av priser, budsjetter og annen markedsstrategi. Lagenes beslutninger ble sendt som e-post til læreren. Han matet dataene inn i programmet som simulerte markedet i et gitt år. Programmet regnet så ut bedriftenes omsetning, resultater og andre økonomiske nøkkeltall. Studentene måtte så bruke disse dataene og sine regnearkmodeller som grunnlag for å planlegge bedriftens videre strategi.

7. Nettet gir muligheter for å ta i bruk multimedieelementer for presentasjoner og demonstrasjoner i undervisningen. Tilgangen til dette er ofte begrenset i tradisjonell undervisning, mens det finnes mange eksempler på instruktive animasjoner og pedagogiske videosekvenser på nettet.

Konklusjon

Intensjonen min med denne artikkelen er ikke å starte en diskusjon om hvorvidt undervisning på nettet er bedre enn annen undervisning. Poenget med artikkelen er å vise at nettet gir undervisningsmuligheter som pedagogene har liten kompetanse på. Min utfordring til alle pedagoger er derfor å videreutvikle nettpedagogikken slik at vi kan tilby bedre undervisning i framtiden.

Spørsmål til ettertanke