Nettskolen: Refleksjoner etter 15 års fjernundervisning på nettet

Av Morten Flate Paulsen

Sammendrag

Denne artikkelen beskriver erfaringene med nettbasert undervisning hos NKI Fjernundervisningen, fra ideen oppstod i 1985 til Nettskolen passerte 10 000 kurspåmeldinger i juni 2000. Denne perioden på femten år er delt inn i tre generasjoner. Den første generasjonen var preget av pionerarbeidet rundt utvikling, uttesting og drift av NKIs EKKO-system. Andre generasjon, fra 1994 til 1996, kan karakteriseres som en overgangsperiode da det var nødvendig å rekonstruere EKKO-systemet på Internett. Den tredje generasjonen, som kom med innføringen av verdensveven (world wide web), er kjennetegnet av sterk vekst i antall kurs, studenter og medarbeidere, og dermed en krevende omstilling av organisasjonen til drift av nettbasert undervisning i stor skala. Avslutningsvis presenterer artikkelen tolv forhold som har bidratt til Nettskolens framgang.

Norge først med elektroniskt universitet

Innledning

NKI Fjernundervisningen har drevet fjernundervisning på nettet hver eneste dag siden høsten 1987. Det er svært få institusjoner i verden som kan vise til noe liknende. Så vidt jeg vet, var NKI Fjernundervisningen først ute i Europa med å tilby elektronisk fjernundervisning bygd opp rundt elektronisk post og edb-baserte konferansesystemer. Skolen startet uttesting av nettbasert undervisning høsten 1986 og nettbasert fjernundervisning i hele Adb-kandidatstudiet på 20 vekttall høsten 1987. Dette studiet hadde en relativt stabil aktivitet med ca. 300 kurspåmeldinger per år fram til 1996. Da begynte en ny epoke med sterk vekst, som vist på Figur 11 . Antall kurspåmeldinger økte kraftig, og prognosene indikerer at NKI vil nå nesten 6000 kurspåmeldinger bare i år 2000. I juni 2000 kom kurspåmelding nr. 10 000 totalt. Samme høst hadde skolen ca. 2500 aktive nettstudenter i 15 land. Skolen hadde samtidig ca. 75 lærere som underviste i 150 forskjellige kurs på nettet.

Antall kurspåmeldinger per år ved NKI Nettskolen i perioden 1987-2000

Tre generasjoner nettbasert utdanning

Betegnelsen EKKO oppstod som et akronym for ElektronisK KOmbinertundervisning, og den første generasjonen av systemet ble utviklet av NKI for en HP‑3000 minidatamaskin. Filosofien bak dette har hele tiden vært å utvikle en elektronisk høgskole som skal være tilgjengelig uavhengig av tid og sted, og som skal tilrettelegge en fleksibel faglig, sosial og administrativ kommunikasjon mellom fjernstudenter, lærere og administrasjon.

Våren 1994 introduserte NKI en ny elektronisk høgskole som skulle videreføre EKKO-systemet. Filosofien var den samme som før, men i tillegg skulle skolen være mest mulig åpen mot omverdenen. Denne andre generasjonen av EKKO baserte seg derfor på Internett, med hovedvekt på utveksling av nasjonal og internasjonal elektronisk post i samspill med konferansesystemet Listserv. Studenter som ikke hadde egen e‑postadresse, fikk dette gjennom en modemtjeneste hos NKI.

Den økende populariteten til Internett gjorde at NKI innførte flere IT-kurs fra 1996. Gjennombruddet for verdensveven resulterte i utvikling av en egen web-tjeneste som fikk navnet NKI Nettskolen (www.nettskolen.com). Samtidig kom de to første kursene der alle læremidlene fra NKI lå på web: et kurs om hvordan en lager web-presentasjoner, og et kurs om Java-programmering. Dette var starten på den tredje generasjonen av Nettskolen, som først og fremst er preget av en sterk vekst i antall kurs og studenter, og dermed av en krevende omstilling fra småskalaundervisning til storskalaundervisning.

Første generasjon: EKKO-systemet 1987−1993

Ideen til NKI Nettskolen ble unnfanget 2. juledag 1985, da jeg testet ut de første pc-baserte «elektroniske oppslagstavlene» i Norge. Det ble da klart for meg at disse systemene hadde funksjoner som kunne revolusjonere fjernundervisningen. 27. februar 1986 la jeg fram en idé om å starte slik fjernundervisning i NKIs regi. Rektor Erling S. Andersen ved NKI Datahøgskolen og forskningsleder Torstein Rekkedal ved NKI Fjernundervisningen forstod potensialet og var til uvurderlig hjelp som talsmenn for ideen. I april medvirket de sterkt til at NKIs styre besluttet å sette av penger slik at NKI Datahøgskolen kunne starte prosjektet. Vi engasjerte to studenter ved NKI Ingeniørhøgskolen, Bjørn Mobæk og Lars Hornfelt, til å lage programvaren til dette systemet som vi kalte EKKO. De gjorde det som sin hovedoppgave ved skolen sommeren 1986. Resultatet var imponerende bra. NKI ansatte Bjørn Mobæk og seinere Jan Nergård, som begge gjorde en stor innsats i videreutviklingen av systemet.

EKKO-systemet ble videreutviklet gjennom studier av konferansesystemene PortaCom, EIES og Cosy, i tillegg til amerikanske pionerinstitusjoner som Connected Education og Western Behavioral Science Institute (Paulsen, 1989a). En viktig inspirasjonskilde for arbeidet var The virtual classroom project (Hiltz, 1986) ved New Jersey Institute of Technology. Hiltz omtalte et virtuelt klasserom som «an interactive communication and learning space located within a computer system». Det er likevel stor forskjell på et virtuelt klasserom og en virtuell skole, som jeg beskrev på denne måten:

«Virtuell betyr tenkt eller innbilt. En virtuell skole trenger altså ikke eksistere som et skolebygg med klasserom, kontorer, lesesal og bibliotek. Likevel er den reell fordi den ivaretar de oppgavene vi forventer at en skole skal utføre. (...) En virtuell skole skal gi muligheten for fjernundervisning. Den skal være allment tilgjengelig og uavhengig av tid. De fleste oppgavene vil, som i en fysisk skole, utføres av mennesker. En virtuell skole bør derfor ha færrest mulig begrensninger for mellommenneskelig kommunikasjon. (...) En virtuell skole vil ta i bruk den teknologien som egner seg best for sine aktuelle oppgaver.» (Paulsen, 1989a, side 15)

«Generelt vil jeg si at jeg vurderer opplegget svært positivt. Det er midt i blinken med et opplegg som ligger midt mellom «rene» brevkurs og kveldsundervisning. Man kan vel nesten sammenlikne det med «kombinertundervisning», som er en kombinasjon av brevkurs og forelesninger. Dette har jeg svært gode erfaringer med fra diverse artiumsfag. Jeg synes det er alle tiders å slippe å gå rett fra jobben til fem timers forelesninger to ganger i uka.» (Paulsen, 1989b, side 17)

«Dette har vært meget interessant og meget slitsomt. Oppkoblingene blir helst gjort på sene kveldstimer, og det er vanskelig å ikke bli invadert av hele greia. Utstyret sto der og liksom sa: Er det ikke på tide med en oppkobling igjen. (...) Tilbakemeldingen fra studentene har imidlertid vært svært positiv.» (Paulsen 1989b, 137)

«These students have completed a ten-course program--equivalent to one year's full-time study--via computer conferencing. Further, the students have obtained better grades than either correspondence students or on-campus students. Surveys show that the students have a positive perception of the curriculum and the Electronic College. Student feedback also indicates that teacher activity is of crucial importance to students' perception of a course. The teachers are generally positive about the Electronic College and its opportunities; their main reservation is in regard to the heavy teacher workload introduced by the medium. This perception highlights the importance of continued efforts to identify and refine efficient pedagogical techniques for the future Electronic College.» (Paulsen, 1992)

• EKKO var et egenutviklet program basert på et ikke-standardisert operativsystem

• EKKO-brukere kunne ikke utveksle e-post med andre systemer, og de kunne heller ikke få direkte tilgang til ressursene på Internett

• alle avdelingene innenfor NKI sluttet ikke opp om bruken av EKKO. Ingeniørhøgskolen satset for eksempel på bruk av konferansesystemet Cosy

• det var vanskelig for NKI å introdusere en helt ny undervisningsform alene, og det lyktes i liten grad NKI å knytte til seg eksterne samarbeidspartnere

• det var for få brukere av EKKO internt på NKI. Dette kom delvis av at få mennesker hadde enkel tilgang til systemet. Det var for eksempel ikke allmenn tilgang til EKKO fra noen av NKIs lokale pc-nett

• terskelen for bruk av pc, modem og konferansesystem var for høy til at denne undervisningsformen ble særlig utbredt

Erfaringene fra den første generasjonen er beskrevet i detalj i fire utførlige rapporter utgitt på NKI Forlaget (Paulsen, 1989a; Paulsen, 1989b; Paulsen og Rekkedal, 1990a; Paulsen, 1990b).

Andre generasjon: Overgangen til Internett 1994−1996

Høsten 1993 vurderte NKI Fjernundervisningen å gå over til å bruke PortaCom-systemet som ble nyttet ved Universitetet i Oslo. Men etter et studieopphold i USA hadde jeg for alvor erfart hvilke muligheter Internett kunne tilføre fjernundervisningen (Paulsen, 1992), og jeg fikk aksept fra ledelsen i NKI Fjernundervisningen til å gå i gang med konverteringen til Internett. Dermed kunne vi introdusere en ny åpen nettskole på Internett 1. januar 1994. Til denne andre generasjonen valgte NKI å satse på Internett med spesiell vekt på e-post og konferansesystemet Listserv. I 1994 hadde ikke Internett-tjenestene grafiske grensesnitt, alle var tekstbaserte. Det var også svært få som hadde egen Internett-tilknytning. Derfor opprettet NKI en egen modemtjeneste slik at studentene skulle få tilgang til Internett fra sin hjemme-pc.

 

Den nye Internett-plattformen var på flere måter et tilbakeskritt. Overgangen til Internett skapte i begynnelsen problemer med overføring av norske bokstaver og vedlegg til e-post. Brukergrensesnittet og oversikten over de tilgjengelige tjenestene ble også dårligere. Men samtidig fikk skolen tilgang til atskillig flere eksterne ressurser og potensielle studenter.

 

For å gi studentene et grafisk brukergrensesnitt til Internett da Windows ble utbredt, introduserte NKI en oppgradert modemtjeneste basert på protokollene SLIP og PPP i januar 1995. Brukergrensesnittet var som vist på figuren under.

Den første programvaren med grafisk brukergrensesnitt ved NKI Nettskolen

 

Erfaringene med modemtjenesten var varierende. Tjenesten var med på å bygge opp NKIs Internett-kompetanse, og den gav studentene billig tilgang til Internett. På den andre siden var det ressurskrevende å drive brukerstøtte for fjernstudenter som for det meste studerte utenfor ordinær arbeidstid. NKI la ned dette tilbudet i 1999, ettersom de fleste studentene da hadde Internett-abonnement fra andre leverandører.

 

E-postkommunikasjon hadde begrensninger sammenliknet med konferansesystemene EKKO, PortaCom og News. De vesentligste manglene ble rettet opp ved bruk av Listserv for distribusjon av e-post til medlemmene av skolens klasselister. Verdensveven var i begynnelsen lite egnet for kommunikasjon mellom mennesker, men etter hvert utviklet vi også et web-grensesnitt basert på arkivsystemet MhonArc. Dette arbeidet ble ledet av systemansvarlig John Russell, den første som ble ansatt for å arbeide med Nettskolen på heltid.

Tredje generasjon: Storskalaundervisning på verdensveven fra 1996

Den tredje generasjonen av NKI Nettskolen ble introdusert med de første web-baserte kursene i 1996. Denne generasjonen representerte også en kraftig vekst for Nettskolen med bortimot en fordobling av antall kurspåmeldinger hvert år. Samtidig skapte dette en stor organisatorisk utfordring i form av omstilling fra småskala- til storskalaundervisning.

 

En overraskende erfaring var at presentasjonen og markedsføringen av kursene på web resulterte i en dramatisk økning i henvendelser fra prospektive studenter over nettet. I 1996 hadde vi 789 førstegangshenvendelser over Internett. I 1998 og 1999 økte antallet til henholdsvis 7615 og 13 506 henvendelser.

 

Med innføringen av web-kurs ble stadig mer av læremidlene publisert på nettet, og mindre på papir. Dette gav nye utfordringer i tilknytning til design, opphavsrett og vedlikehold. Samtidig ble det viktigere å lage passordsystemer som bare gav betalende studenter tilgang til læremidlene. Stein Bredal fikk jobben som Nettskoleredaktør med ansvar for å koordinere dette arbeidet.

 

I denne perioden gjorde også Nettskolen et strategisk valg om å gå over fra styrt oppstart og progresjon til å la studentene selv bestemme når de vil starte et kurs. Dette førte til en kraftig økning i antall kurspåmeldinger, og spørreundersøkelsene våre viste at studentene satte stor pris på denne fleksibiliteten. Mange opplevde det som en stor hindring å måtte vente med kursstart til neste semester eller skoleår.

 

Fram til tusenårsskiftet har Nettskolens kunder først og fremst vært individuelle studenter. Rundt tusenårsskiftet så vi likevel at opplæringsledere i bedrifter begynte å vise langt større interesse for å ta i bruk nettbasert undervisning internt i egen organisasjon. Dette skapte nye muligheter og utfordringer for Nettskolen. Bedriftene ønsker ofte spesiell tilpasning av innhold og tjenester, og mange ønsker mer bruk av multimedier i undervisningen. NKI bygde derfor opp sin kompetanse på dette området og tok i bruk utstyr for å lage og presentere audio, video og animasjoner på web.

 

Internett har gjort fjernundervisningen til en internasjonal tjeneste. Norske institusjoner har nå en reell mulighet til å tilby kurs på det internasjonale markedet via Internett, selv om internasjonal utsending av lærebøker og betalingsformidling fortsatt er problematisk. NKI har også erfaringer med at norske fjernstudenter som bor i utlandet, kan delta i undervisningen på Internett på lik linje med studenter i Norge. Høsten 2000 introduserte NKI studiet Specialization Program in International Online Education (www.nettskolen.com/spice) som et første forsøk på å tilby fjernundervisning på det globale markedet.

 

Nettskolens web-sider har to nivåer. Det første nivået får en tilgang til gjennom Nettskolens hjemmeside på www.nettskolen.com. Disse sidene gir generell informasjon om skolen, dens tjenester og kurstilbud.

Nettskolens første hjemmeside

 

Det andre nivået er kurs- og studieinngangen, og den er passordbeskyttet. Studiesidene er basert på et sett maler som fører til kostnadseffektiv utvikling og en ensartet oppbygging av kursene. En typisk studieside gir tilgang til et antall kurs og studieenheter, en lærerpresentasjon, klasselister, diskusjonsfora og linker til eksterne ressurser.

Studieinngangen til datakortet

 

De administrative systemene og rutinene er blitt stadig viktigere i overgangen fra småskalaundervisning til storskalaundervisning. Med relativt få studenter er det mulig med ad-hoc-løsninger og manuelle løsninger, men den kraftige veksten i kurspåmeldinger har resultert i langt større fokus og innsats på de administrative løsningene.

 

NKI arbeider kontinuerlig med å integrere sine administrative systemer bedre med web, slik at lærere og studenter kan få tilgang til mer informasjon fra skolens administrative systemer gjennom et web-grensesnitt. Arbeidet bygger i stor grad på databasene Java, XML og Oracle.

Tolv årsaker til Nettskolens framgang

Det er ikke mulig å peke på noen få, sentrale årsaker til at Nettskolen har lyktes i satsingen på nettbasert undervisning. Det er antakelig riktigere å si at NKI har gjort mange fornuftige valg og tatt få gale beslutninger. Likevel kan det være interessant å peke på tolv årsaker som har bidratt til at Nettskolen har fått så stor framgang:

1. NKI har kontinuerlig drevet evolusjonær utvikling av NKI Nettskolen og de administrative løsningene rundt den. Det har gjort at vi stort sett har hatt gode administrative systemer og samtidig en høy teknisk kompetanse på disse systemene.NKI er en undervisningsinstitusjon med høy kompetanse og lang tradisjon innenfor både fjernundervisning og IT. Begge disse kompetanseområdene er svært viktige for utvikling av en nettskole.

2. NKI har kontinuerlig drevet evolusjonær utvikling av NKI Nettskolen og de administrative løsningene rundt den. Det har gjort at vi stort sett har hatt gode administrative systemer og samtidig en høy teknisk kompetanse på disse systemene.NKI har hele tiden hatt ildsjeler som har gjort en uvurderlig innsats for Nettskolen.

3. NKI har kontinuerlig drevet evolusjonær utvikling av NKI Nettskolen og de administrative løsningene rundt den. Det har gjort at vi stort sett har hatt gode administrative systemer og samtidig en høy teknisk kompetanse på disse systemene. Skolen har vært nøye med å bruke allment tilgjengelig teknologi. Det vil si at studentene stort sett kan bruke det utstyret de allerede har, de trenger sjelden å skaffe seg nytt maskinutstyr eller spesiell programvare.

4. Studentenes uavhengighet av tid har alltid vært svært viktig for oss. Vi har derfor satset på asynkron kommunikasjon og bevisst valgt å unngå synkrone kommunikasjonsmidler. I praksis vil det si at kommunikasjonen kan skje når det passer den enkelte student, ikke til faste tider bestemt av skolen.

5. Etter noen års forsøk der vi tilbød nettbasert undervisning med semesterstart to ganger i året, gjorde vi et strategisk valg om å satse på fri oppstart og fri progresjon. Det innebærer at studentene kan starte på et kurs når som helst og fullføre det i et tempo som passer dem.

6. Nettskolens utvikling og drift av kurs dekkes i det alt vesentlige gjennom studieavgifter fra studentene. Det gjør at Nettskolen er svært kostnadseffektiv. Fokuset er på de tjenestene som gir studentene mest læring for pengene.

7. NKI Fjernundervisningen har en egen forsknings- og utviklingsavdeling som har drevet kontinuerlig evaluering og forskning på nettbasert undervisning. Vi har derfor bygd opp mye kunnskap og kompetanse på fagområdet. Avdelingen har også hatt relativt stor suksess med utviklings- og evalueringsprosjekter finansiert av både EU og norske myndigheter.

8. NKI er en relativt fleksibel og lite rigid utdanningsinstitusjon som gjentatte ganger har vist evne til rask omstilling. De ansatte har samtidig vist god evne til å oppdage nye trender og raskt kunne tilpasse seg markedets behov.

9. NKI Fjernundervisningen dekker et svært bredt spekter av fagområder og nivåer. Vi er ikke avhengig av å ha egen kompetanse på alle fagområder, men har gode erfaringer fra samarbeid med institusjoner og personer som har den nødvendige fagkompetansen.

10. NKI har over lang tid etablert et godt forhold til offentlige myndigheter og arbeidet seriøst med alle aktuelle offentlige godkjenninger som eksamensrett, vekttallsgodkjenning og rett til lån i Statens lånekasse.

11. NKI Fjernundervisningen har valgt å ikke skille ut Nettskolen som en egen avdeling eller virksomhet. I stedet har de valgt å ta i bruk Internett i alle deler av organisasjonen, slik at alle ansatte i stadig større grad må forholde seg til nettbasert fjernundervisning.

12. NKI har kontinuerlig drevet evolusjonær utvikling av NKI Nettskolen og de administrative løsningene rundt den. Det har gjort at vi stort sett har hatt gode administrative systemer og samtidig en høy teknisk kompetanse på disse systemene.

Spørsmål til ettertanke

Referanser

Hiltz, S.R. (1986): The Virtual Classroom, Journal of Communication, Spring 1986

Paulsen, M.F. (1992): The NKI Electronic College: Five years of computer conferencing in distance education, University Park, Pennsylvania: The American Center for the Study of Distance Education

           -        From Bulletin Boards to Electronic Universities, University Park, Pennsylvania: The American Center for the Study of Distance Education

          -        Distance Education, Computer-Mediated Communication, and Online Education, University Park, Pennsylvania: The American Center for the Study of Distance Education

Paulsen, M.F. (1989a): En virtuell skole: Del I, Fundamentet i EKKO-prosjektet, Oslo, NKI Forlaget

Paulsen, M.F. (1989b): En virtuell skole: Del II, Erfaringer fra EKKO-prosjektet, Oslo: NKI Forlaget

Paulsen, M.F. og T. Rekkedal (1990): Den Elektroniske Høgskolen: EKKO Prosjektet, Del III, Bekkestua: NKI Forlaget

Paulsen, M.F. and T. Rekkedal (1990b): The Electronic College: Selected Articles from the EKKO project, Bekkestua, Norway: NKI Forlaget

Paulsen, M.F. (1992): From Bulletin Boards to Electronic Universities: Distance Education, Computer-mediated Communication, and Online Education, University Park, Pennsylvania, The American Center for the Study of Distance Education