Nettskolen: Refleksjoner etter 15 års fjernundervisning på nettet
Av Morten Flate Paulsen
Sammendrag
Denne artikkelen beskriver erfaringene
med nettbasert undervisning hos NKI Fjernundervisningen, fra ideen
oppstod i 1985 til Nettskolen passerte 10 000 kurspåmeldinger i
juni 2000. Denne perioden på femten år er delt inn i tre generasjoner.
Den første generasjonen var preget av pionerarbeidet rundt utvikling,
uttesting og drift av NKIs EKKO-system. Andre generasjon, fra 1994
til 1996, kan karakteriseres som en overgangsperiode da det var
nødvendig å rekonstruere EKKO-systemet på Internett. Den tredje
generasjonen, som kom med innføringen av verdensveven (world wide
web), er kjennetegnet av sterk vekst i antall kurs, studenter og
medarbeidere, og dermed en krevende omstilling av organisasjonen
til drift av nettbasert undervisning i stor skala. Avslutningsvis
presenterer artikkelen tolv forhold som har bidratt til Nettskolens
framgang.
Norge først med elektroniskt universitet

Innledning
NKI Fjernundervisningen har drevet
fjernundervisning på nettet hver eneste dag siden høsten 1987. Det
er svært få institusjoner i verden som kan vise til noe liknende.
Så vidt jeg vet, var NKI Fjernundervisningen først ute i Europa
med å tilby elektronisk fjernundervisning bygd opp rundt elektronisk
post og edb-baserte konferansesystemer. Skolen startet uttesting
av nettbasert undervisning høsten 1986 og nettbasert fjernundervisning
i hele Adb-kandidatstudiet på 20 vekttall høsten 1987. Dette studiet
hadde en relativt stabil aktivitet med ca. 300 kurspåmeldinger per
år fram til 1996. Da begynte en ny epoke med sterk vekst, som vist
på Figur 11 . Antall kurspåmeldinger
økte kraftig, og prognosene indikerer at NKI vil nå nesten 6000
kurspåmeldinger bare i år 2000. I juni 2000 kom kurspåmelding nr.
10 000 totalt. Samme høst hadde skolen ca. 2500 aktive nettstudenter
i 15 land. Skolen hadde samtidig ca. 75 lærere som underviste i
150 forskjellige kurs på nettet.
Antall kurspåmeldinger per år ved
NKI Nettskolen i perioden 1987-2000
Tre generasjoner nettbasert utdanning
Betegnelsen EKKO oppstod som
et akronym for ElektronisK KOmbinertundervisning, og den første
generasjonen av systemet ble utviklet av NKI for en HP‑3000
minidatamaskin. Filosofien bak dette har hele tiden vært å utvikle
en elektronisk høgskole som skal være tilgjengelig uavhengig av
tid og sted, og som skal tilrettelegge en fleksibel faglig, sosial
og administrativ kommunikasjon mellom fjernstudenter, lærere og
administrasjon.
Våren 1994 introduserte NKI en
ny elektronisk høgskole som skulle videreføre EKKO-systemet. Filosofien
var den samme som før, men i tillegg skulle skolen være mest mulig
åpen mot omverdenen. Denne andre generasjonen av EKKO baserte seg
derfor på Internett, med hovedvekt på utveksling av nasjonal og
internasjonal elektronisk post i samspill med konferansesystemet
Listserv. Studenter som ikke hadde egen e‑postadresse, fikk
dette gjennom en modemtjeneste hos NKI.
Den økende populariteten til
Internett gjorde at NKI innførte flere IT-kurs fra 1996. Gjennombruddet
for verdensveven resulterte i utvikling av en egen web-tjeneste
som fikk navnet NKI Nettskolen (www.nettskolen.com).
Samtidig kom de to første kursene der alle læremidlene fra NKI lå
på web: et kurs om hvordan en lager web-presentasjoner, og et kurs
om Java-programmering. Dette var starten på den tredje generasjonen
av Nettskolen, som først og fremst er preget av en sterk vekst i
antall kurs og studenter, og dermed av en krevende omstilling fra
småskalaundervisning til storskalaundervisning.
Første generasjon: EKKO-systemet 1987−1993
Ideen til NKI
Nettskolen ble unnfanget 2. juledag 1985, da jeg testet ut de første
pc-baserte «elektroniske oppslagstavlene» i Norge. Det ble da klart
for meg at disse systemene hadde funksjoner som kunne revolusjonere
fjernundervisningen. 27. februar 1986 la jeg fram en idé om å starte
slik fjernundervisning i NKIs regi. Rektor Erling S. Andersen ved
NKI Datahøgskolen og forskningsleder Torstein Rekkedal ved NKI Fjernundervisningen
forstod potensialet og var til uvurderlig hjelp som talsmenn for
ideen. I april medvirket de sterkt til at NKIs styre besluttet å
sette av penger slik at NKI Datahøgskolen kunne starte prosjektet.
Vi engasjerte to studenter ved NKI Ingeniørhøgskolen, Bjørn Mobæk
og Lars Hornfelt, til å lage programvaren til dette systemet som
vi kalte EKKO. De gjorde det som sin hovedoppgave ved skolen sommeren
1986. Resultatet var imponerende bra. NKI ansatte Bjørn Mobæk og
seinere Jan Nergård, som begge gjorde en stor innsats i videreutviklingen
av systemet.
EKKO-systemet ble videreutviklet
gjennom studier av konferansesystemene PortaCom, EIES og Cosy, i
tillegg til amerikanske pionerinstitusjoner som Connected Education
og Western Behavioral Science Institute (Paulsen, 1989a).
En viktig inspirasjonskilde for arbeidet var The virtual classroom
project (Hiltz, 1986) ved New Jersey Institute of Technology.
Hiltz omtalte et virtuelt klasserom som «an interactive communication
and learning space located within a computer system». Det er
likevel stor forskjell på et virtuelt klasserom og en virtuell skole,
som jeg beskrev på denne måten:
«Virtuell betyr tenkt eller
innbilt. En virtuell skole trenger altså ikke eksistere som et
skolebygg med klasserom, kontorer, lesesal og bibliotek. Likevel
er den reell fordi den ivaretar de oppgavene vi forventer at en
skole skal utføre. (...) En virtuell skole skal gi muligheten
for fjernundervisning. Den skal være allment tilgjengelig og uavhengig
av tid. De fleste oppgavene vil, som i en fysisk skole, utføres
av mennesker. En virtuell skole bør derfor ha færrest mulig begrensninger
for mellommenneskelig kommunikasjon. (...) En virtuell skole vil
ta i bruk den teknologien som egner seg best for sine aktuelle
oppgaver.» (Paulsen, 1989a, side 15)
Metafor for NKIs virtuelle skole i 1989

EKKO-systemet ble utviklet for å ivareta
kravene til en virtuell skole. På sitt største betjente systemet
3000 brukere, som inkluderte nærstudenter ved Datahøgskolen, potensielle
fjernstudenter, aktive fjernstudenter, lærere og administrativt
personell.
Det første forsøket på nettbasert fjernundervisning
i Norge skjedde i kurset grunnleggende databehandling høsten 1987.
Forsøket ble gjennomført som rein fjernundervisning, uten noen
form for samlinger. Fire studenter deltok i forsøket, der forfatteren
var lærer. En av studentene, Inger Bergland, gav følgende vurdering
av kurset:
«Generelt vil jeg si at jeg vurderer opplegget
svært positivt. Det er midt i blinken med et opplegg som ligger
midt mellom «rene» brevkurs og kveldsundervisning. Man kan vel
nesten sammenlikne det med «kombinertundervisning», som er en
kombinasjon av brevkurs og forelesninger. Dette har jeg svært
gode erfaringer med fra diverse artiumsfag. Jeg synes det er alle
tiders å slippe å gå rett fra jobben til fem timers forelesninger
to ganger i uka.» (Paulsen, 1989b, side 17)
På denne tiden var det ca. 20 000 pc-er
med modem i Norge. Markedet for nettbasert undervisning var derfor
svært begrenset. For likevel å kunne høste erfaringer med nettbasert
undervisning våren 1988 valgte NKI å tilby gratis undervisning
i de tre fagene grunnleggende databehandling, systemering og programmering
med Pascal. Det resulterte i til sammen 57 kurspåmeldinger. I
de neste semestrene ble antallet kurs utvidet til ti, noe som
gav en relativt stabil aktivitet med ca. 300 kurspåmeldinger per
år i flere år. Rapporter fra tre av pionerlærerne fra denne perioden
− Lars Eskeland, Rolf Ingebrigtsen og Ragnar Børsum −
er tilgjengelige i rapporten En virtuell skole (Paulsen,
1989b). Rolf Ingebrigtsen beskrev opplevelsen slik:
«Dette har vært meget interessant og meget
slitsomt. Oppkoblingene blir helst gjort på sene kveldstimer,
og det er vanskelig å ikke bli invadert av hele greia. Utstyret
sto der og liksom sa: Er det ikke på tide med en oppkobling igjen.
(...) Tilbakemeldingen fra studentene har imidlertid vært svært
positiv.» (Paulsen 1989b, 137)
I de to første årene ble prosjektet drevet
framover av noen få entusiaster som brukte mye av fritiden sin
på prosjektet. Det var stor skepsis til arbeidet og dermed vanskelig
å få nødvendig støtte og samspill innad i NKI. Men etter hvert
som arbeidet høstet anerkjennelse i både nasjonale og internasjonale
fagmiljøer, ble det lettere å få aksept for arbeidet.
Brukergrensesnittet i første generasjon
av Nettskolen

I løpet av den første generasjonen hadde
NKI mer enn 1000 kurspåmeldinger, og over 80 % av disse kursene
ble fullført. NKIs erfaringer fra første generasjon ble oppsummert
slik i artikkelen The NKI Electronic College: Five Years of
Computer Conferencing in Distance Education:
«These students have completed
a ten-course program--equivalent to one year's full-time study--via
computer conferencing. Further, the students have obtained better
grades than either correspondence students or on-campus students.
Surveys show that the students have a positive perception of the
curriculum and the Electronic College. Student feedback also indicates
that teacher activity is of crucial importance to students' perception
of a course. The teachers are generally positive about the Electronic
College and its opportunities; their main reservation is in regard
to the heavy teacher workload introduced by the medium. This perception
highlights the importance of continued efforts to identify and
refine efficient pedagogical techniques for the future Electronic
College.» (Paulsen,
1992)
Selv om første generasjon av
EKKO-systemet på mange måter var en suksess, var det nødvendig
å gå over til et nytt system fordi NKI kuttet ut all annen bruk
av HP-3000-maskinen. Dermed ble drift og vedlikehold av EKKO både
dyrt og lite hensiktsmessig for NKI Fjernundervisningen. Samtidig
ble det argumentert for at NKIs bruk av datamaskinbasert kommunikasjon
i undervisningen hadde vært hemmet, fordi
-
EKKO var et egenutviklet
program basert på et ikke-standardisert operativsystem
-
EKKO-brukere kunne ikke utveksle
e-post med andre systemer, og de kunne heller ikke få direkte
tilgang til ressursene på Internett
-
alle avdelingene innenfor
NKI sluttet ikke opp om bruken av EKKO. Ingeniørhøgskolen satset
for eksempel på bruk av konferansesystemet Cosy
-
det var vanskelig for NKI
å introdusere en helt ny undervisningsform alene, og det lyktes
i liten grad NKI å knytte til seg eksterne samarbeidspartnere
-
det var for få brukere av
EKKO internt på NKI. Dette kom delvis av at få mennesker hadde
enkel tilgang til systemet. Det var for eksempel ikke allmenn
tilgang til EKKO fra noen av NKIs lokale pc-nett
-
terskelen for bruk av pc,
modem og konferansesystem var for høy til at denne undervisningsformen
ble særlig utbredt
Erfaringene fra den første generasjonen er beskrevet i detalj
i fire utførlige rapporter utgitt på NKI Forlaget (Paulsen, 1989a;
Paulsen, 1989b; Paulsen og Rekkedal, 1990a; Paulsen, 1990b).
Andre generasjon: Overgangen til Internett 1994−1996
Høsten 1993 vurderte NKI Fjernundervisningen
å gå over til å bruke PortaCom-systemet som ble nyttet ved Universitetet
i Oslo. Men etter et studieopphold i USA hadde jeg for alvor erfart
hvilke muligheter Internett kunne tilføre fjernundervisningen
(Paulsen, 1992), og jeg fikk aksept fra ledelsen i NKI Fjernundervisningen
til å gå i gang med konverteringen til Internett. Dermed kunne
vi introdusere en ny åpen nettskole på Internett 1. januar 1994.
Til denne andre generasjonen valgte NKI å satse på Internett med
spesiell vekt på e-post og konferansesystemet Listserv. I 1994
hadde ikke Internett-tjenestene grafiske grensesnitt, alle var
tekstbaserte. Det var også svært få som hadde egen Internett-tilknytning.
Derfor opprettet NKI en egen modemtjeneste slik at studentene
skulle få tilgang til Internett fra sin hjemme-pc.
Den nye Internett-plattformen
var på flere måter et tilbakeskritt. Overgangen til Internett
skapte i begynnelsen problemer med overføring av norske bokstaver
og vedlegg til e-post. Brukergrensesnittet og oversikten over
de tilgjengelige tjenestene ble også dårligere. Men samtidig fikk
skolen tilgang til atskillig flere eksterne ressurser og potensielle
studenter.
For å gi studentene et grafisk
brukergrensesnitt til Internett da Windows ble utbredt, introduserte
NKI en oppgradert modemtjeneste basert på protokollene SLIP og
PPP i januar 1995. Brukergrensesnittet var som vist på figuren
under.
Den første programvaren med grafisk brukergrensesnitt
ved NKI Nettskolen

Erfaringene med modemtjenesten
var varierende. Tjenesten var med på å bygge opp NKIs Internett-kompetanse,
og den gav studentene billig tilgang til Internett. På den andre
siden var det ressurskrevende å drive brukerstøtte for fjernstudenter
som for det meste studerte utenfor ordinær arbeidstid. NKI la
ned dette tilbudet i 1999, ettersom de fleste studentene da hadde
Internett-abonnement fra andre leverandører.
E-postkommunikasjon hadde begrensninger
sammenliknet med konferansesystemene EKKO, PortaCom og News. De
vesentligste manglene ble rettet opp ved bruk av Listserv for
distribusjon av e-post til medlemmene av skolens klasselister.
Verdensveven var i begynnelsen lite egnet for kommunikasjon mellom
mennesker, men etter hvert utviklet vi også et web-grensesnitt
basert på arkivsystemet MhonArc. Dette arbeidet ble ledet av systemansvarlig
John Russell, den første som ble ansatt for å arbeide med Nettskolen
på heltid.
Tredje generasjon: Storskalaundervisning på verdensveven fra
1996
Den tredje generasjonen av
NKI Nettskolen ble introdusert med de første web-baserte kursene
i 1996. Denne generasjonen representerte også en kraftig vekst
for Nettskolen med bortimot en fordobling av antall kurspåmeldinger
hvert år. Samtidig skapte dette en stor organisatorisk utfordring
i form av omstilling fra småskala- til storskalaundervisning.
En overraskende erfaring var
at presentasjonen og markedsføringen av kursene på web resulterte
i en dramatisk økning i henvendelser fra prospektive studenter
over nettet. I 1996 hadde vi 789 førstegangshenvendelser over
Internett. I 1998 og 1999 økte antallet til henholdsvis 7615 og
13 506 henvendelser.
Med innføringen av web-kurs
ble stadig mer av læremidlene publisert på nettet, og mindre på
papir. Dette gav nye utfordringer i tilknytning til design, opphavsrett
og vedlikehold. Samtidig ble det viktigere å lage passordsystemer
som bare gav betalende studenter tilgang til læremidlene. Stein
Bredal fikk jobben som Nettskoleredaktør med ansvar for å koordinere
dette arbeidet.
I denne perioden gjorde også
Nettskolen et strategisk valg om å gå over fra styrt oppstart
og progresjon til å la studentene selv bestemme når de vil starte
et kurs. Dette førte til en kraftig økning i antall kurspåmeldinger,
og spørreundersøkelsene våre viste at studentene satte stor pris
på denne fleksibiliteten. Mange opplevde det som en stor hindring
å måtte vente med kursstart til neste semester eller skoleår.
Fram til tusenårsskiftet har
Nettskolens kunder først og fremst vært individuelle studenter.
Rundt tusenårsskiftet så vi likevel at opplæringsledere i bedrifter
begynte å vise langt større interesse for å ta i bruk nettbasert
undervisning internt i egen organisasjon. Dette skapte nye muligheter
og utfordringer for Nettskolen. Bedriftene ønsker ofte spesiell
tilpasning av innhold og tjenester, og mange ønsker mer bruk av
multimedier i undervisningen. NKI bygde derfor opp sin kompetanse
på dette området og tok i bruk utstyr for å lage og presentere
audio, video og animasjoner på web.
Internett har gjort fjernundervisningen
til en internasjonal tjeneste. Norske institusjoner har nå en
reell mulighet til å tilby kurs på det internasjonale markedet
via Internett, selv om internasjonal utsending av lærebøker og
betalingsformidling fortsatt er problematisk. NKI har også erfaringer
med at norske fjernstudenter som bor i utlandet, kan delta i undervisningen
på Internett på lik linje med studenter i Norge. Høsten 2000 introduserte
NKI studiet Specialization Program in International Online
Education (www.nettskolen.com/spice)
som et første forsøk på å tilby fjernundervisning på det globale
markedet.
Nettskolens web-sider har to
nivåer. Det første nivået får en tilgang til gjennom Nettskolens
hjemmeside på www.nettskolen.com.
Disse sidene gir generell informasjon om skolen, dens tjenester
og kurstilbud.
Nettskolens første hjemmeside

Det andre nivået er kurs- og studieinngangen, og den er passordbeskyttet.
Studiesidene er basert på et sett maler som fører til kostnadseffektiv
utvikling og en ensartet oppbygging av kursene. En typisk studieside
gir tilgang til et antall kurs og studieenheter, en lærerpresentasjon,
klasselister, diskusjonsfora og linker til eksterne ressurser.
Studieinngangen til datakortet
De administrative systemene og rutinene er blitt
stadig viktigere i overgangen fra småskalaundervisning til
storskalaundervisning. Med relativt få studenter er det
mulig med ad-hoc-løsninger og manuelle løsninger,
men den kraftige veksten i kurspåmeldinger har resultert
i langt større fokus og innsats på de administrative
løsningene.
NKI arbeider kontinuerlig med
å integrere sine administrative systemer bedre med web, slik at
lærere og studenter kan få tilgang til mer informasjon fra skolens
administrative systemer gjennom et web-grensesnitt. Arbeidet bygger
i stor grad på databasene Java, XML og Oracle.
Tolv årsaker til Nettskolens framgang
Det er ikke mulig å peke på
noen få, sentrale årsaker til at Nettskolen har lyktes i satsingen
på nettbasert undervisning. Det er antakelig riktigere å si at
NKI har gjort mange fornuftige valg og tatt få gale beslutninger.
Likevel kan det være interessant å peke på tolv årsaker som har
bidratt til at Nettskolen har fått så stor framgang:
-
NKI har kontinuerlig drevet
evolusjonær utvikling av NKI Nettskolen og de administrative
løsningene rundt den. Det har gjort at vi stort sett har hatt
gode administrative systemer og samtidig en høy teknisk kompetanse
på disse systemene.NKI er en undervisningsinstitusjon
med høy kompetanse og lang tradisjon innenfor både fjernundervisning
og IT. Begge disse kompetanseområdene er svært viktige for utvikling
av en nettskole.
-
NKI har kontinuerlig drevet
evolusjonær utvikling av NKI Nettskolen og de administrative
løsningene rundt den. Det har gjort at vi stort sett har hatt
gode administrative systemer og samtidig en høy teknisk kompetanse
på disse systemene.NKI har hele tiden
hatt ildsjeler som har gjort en uvurderlig innsats for Nettskolen.
-
NKI har kontinuerlig drevet
evolusjonær utvikling av NKI Nettskolen og de administrative
løsningene rundt den. Det har gjort at vi stort sett har hatt
gode administrative systemer og samtidig en høy teknisk kompetanse
på disse systemene. Skolen har vært
nøye med å bruke allment tilgjengelig teknologi. Det vil si
at studentene stort sett kan bruke det utstyret de allerede
har, de trenger sjelden å skaffe seg nytt maskinutstyr eller
spesiell programvare.
-
Studentenes uavhengighet
av tid har alltid vært svært viktig for oss. Vi har derfor satset
på asynkron kommunikasjon og bevisst valgt å unngå synkrone
kommunikasjonsmidler. I praksis vil det si at kommunikasjonen
kan skje når det passer den enkelte student, ikke til faste
tider bestemt av skolen.
-
Etter noen års forsøk der
vi tilbød nettbasert undervisning med semesterstart to ganger
i året, gjorde vi et strategisk valg om å satse på fri oppstart
og fri progresjon. Det innebærer at studentene kan starte på
et kurs når som helst og fullføre det i et tempo som passer
dem.
-
Nettskolens utvikling og
drift av kurs dekkes i det alt vesentlige gjennom studieavgifter
fra studentene. Det gjør at Nettskolen er svært kostnadseffektiv.
Fokuset er på de tjenestene som gir studentene mest læring for
pengene.
-
NKI Fjernundervisningen har
en egen forsknings- og utviklingsavdeling som har drevet kontinuerlig
evaluering og forskning på nettbasert undervisning. Vi har derfor
bygd opp mye kunnskap og kompetanse på fagområdet. Avdelingen
har også hatt relativt stor suksess med utviklings- og evalueringsprosjekter
finansiert av både EU og norske myndigheter.
-
NKI er en relativt fleksibel
og lite rigid utdanningsinstitusjon som gjentatte ganger har
vist evne til rask omstilling. De ansatte har samtidig vist
god evne til å oppdage nye trender og raskt kunne tilpasse seg
markedets behov.
-
NKI Fjernundervisningen dekker
et svært bredt spekter av fagområder og nivåer. Vi er ikke avhengig
av å ha egen kompetanse på alle fagområder, men har gode erfaringer
fra samarbeid med institusjoner og personer som har den nødvendige
fagkompetansen.
-
NKI har over lang tid etablert
et godt forhold til offentlige myndigheter og arbeidet seriøst
med alle aktuelle offentlige godkjenninger som eksamensrett,
vekttallsgodkjenning og rett til lån i Statens lånekasse.
-
NKI Fjernundervisningen
har valgt å ikke skille ut Nettskolen som en egen avdeling eller
virksomhet. I stedet har de valgt å ta i bruk Internett i alle
deler av organisasjonen, slik at alle ansatte i stadig større
grad må forholde seg til nettbasert fjernundervisning.
-
NKI har kontinuerlig drevet
evolusjonær utvikling av NKI Nettskolen og de administrative
løsningene rundt den. Det har gjort at vi stort sett har hatt
gode administrative systemer og samtidig en høy teknisk kompetanse
på disse systemene.
Spørsmål til ettertanke
- Hva er de viktigste forskjellene mellom
de tre generasjonene av Nettskolen?
- Hvilke årsaker mener du er de viktigste
for Nettskolens framgang?
- En engelsk versjon av denne artikkelen
er publisert på http://www.irrodl.org sammen med beskrivelser
av andre fjernundervisningsinstitusjoner som tilbyr nettbasert
utdanning. Hvilke forskjeller ser du mellom disse institusjonene?
|
Referanser
Hiltz, S.R. (1986): The Virtual Classroom,
Journal of Communication, Spring 1986
Paulsen, M.F. (1992): The NKI Electronic College: Five
years of computer conferencing in distance education,
University Park, Pennsylvania: The American Center for the Study
of Distance Education
-
From Bulletin Boards to Electronic
Universities, University Park, Pennsylvania: The American
Center for the Study of Distance Education
- Distance
Education, Computer-Mediated Communication, and Online Education,
University Park, Pennsylvania: The American Center for the Study
of Distance Education
Paulsen, M.F. (1989a): En virtuell skole: Del I, Fundamentet
i EKKO-prosjektet, Oslo, NKI Forlaget
Paulsen, M.F. (1989b): En virtuell skole: Del II, Erfaringer
fra EKKO-prosjektet, Oslo: NKI Forlaget
Paulsen, M.F. og T. Rekkedal (1990): Den Elektroniske Høgskolen: EKKO
Prosjektet, Del III, Bekkestua: NKI
Forlaget
Paulsen, M.F. and T. Rekkedal (1990b): The
Electronic College: Selected Articles from the EKKO project,
Bekkestua, Norway: NKI Forlaget
Paulsen, M.F. (1992): From Bulletin Boards to Electronic Universities: Distance
Education, Computer-mediated Communication, and Online Education,
University Park, Pennsylvania, The American Center
for the Study of Distance Education
|