Utvikling av nettkurs

Av Morten Flate Paulsen

Foreløpig er relativt få læremidler utviklet spesielt for nettet. Selv om stadig flere læremidler blir tilrettelagt for verdensveven, er mye av innholdet hentet fra eksisterende kompendier, forelesninger eller brevkurs. Derfor må det legges ned mer arbeid i å utvikle læremidler som utnytter mulighetene i nettet bedre. Samtidig må vi bli flinkere til å bruke eksisterende kunnskap om temaet gjennom å studere andres erfaringer og eksisterende litteratur. To bøker som kan anbefales i så måte, er Web-Based Training (Driscoll, 1998) og Building a Web-Based Education System (McCormack and Jones, 1997).

Pedagogiske behov, ressurser og strategier

Et nettkurs kan være bedre enn et kurs som undervises i et klasserom, rett og slett fordi det kan nå flere studenter. Dermed blir det flere å fordele kostnadene på, slik at det blir økonomisk forsvarlig å legge mer arbeid i utviklingen av kurset.

Før en går i gang med å utvikle nettkurs, er det nødvendig å studere målgruppas behov og vurdere dem opp mot de ressursene en har til disposisjon. Det er dessverre slik at utviklingen av nettkurs ofte er basert mer på et ønske om å teste ut ny teknologi enn på studentenes faktiske behov. Dessuten er utviklingen av nettkurs ofte finansiert gjennom eksterne forsknings- og utviklingsmidler der kravene til kostnadseffektiv undervisning er påfallende lave.

Mange kurs blir utviklet og vedlikeholdt av én nettlærer. Slike kurs kan være svært gode, og det er antakelig et kvalitetsfremmende element at de blir publisert på nettet. Andre kurs er laget av et utviklingsteam som kan bestå av forfatter, redaktør, språkkonsulent og web-designer. Sannsynligvis vil kursene som et team utvikler, være både dyrere og bedre enn kurs som lages av en enkelt lærer.

Institusjoner som skal utvikle nettkurs, bør ha en bevisst strategi når det gjelder hvem som skal styre progresjonen i kurset. Skal det være skolen eller studenten? Skal hver student selv kunne velge startdato og gjennomføringstempo, eller skal skolen bestemme en felles startdato og en felles framdriftsplan for sine studenter? Valget får store konsekvenser både for markedsføring, pedagogisk tilrettelegging og administrativ belastning.

Verdensveven (WWW) er limet som binder sammen alle tjenestene i en nettskole. Tekst- og multimediebasert lærestoff kan presenteres, distribueres og oppdateres effektivt på veven. I tillegg vil web-sidene fungere som et brukergrensesnitt mot e-post og konferansesystemer, mot skolens administrative systemer og mot programvare for datastøttet læring. Likevel må vi være kritiske til hva vi bruker nettet til. Det er en fare for at en web-snekker vil spikre alle undervisningstjenester på veven, selv om andre løsninger er bedre egnet. Uansett bør alle utviklere av nettkurs vurdere hensiktsmessigheten ved å bruke nettet som et medium for kommunikasjon, distribusjon, presentasjon, databehandling og informasjonsinnhenting. Disse fem elementene, som er analysert i detalj av Fagerberg et al (2000), blir diskutert i de neste avsnittene.

Kommunikasjonsmedium

Kommunikasjon mellom mennesker er vanligvis både ønskelig og nødvendig for å støtte opp under læremidlene. Undervisning på nettet kan inkludere både synkron og asynkron kommunikasjon. Synkron kommunikasjon foregår i sann tid, det vil si at de som kommuniserer, bruker nettet samtidig. Pratekanaler og videokonferanser er eksempler på asynkron kommunikasjon. Ved asynkron kommunikasjon blir meldingene i nettet lagret til det passer mottakeren å motta dem. E-post er et eksempel på asynkron kommunikasjon.

Institusjoner med tradisjon for klasseromsundervisning kan ha en tilbøyelighet til å prioritere synkron kommunikasjon. Deres verden er klasserommet, og de ser en mulighet for å bruke nettet til å skape et utvidet klasserom. I motsetning til dette kan fjernundervisningsinstitusjoner med sin historiske forankring i brevkurs ofte legge stor vekt på fleksibilitet i tid og dermed prioritere asynkron kommunikasjon.

I en spørreundersøkelse jeg har gjennomført blant 150 nettlærere (Paulsen, 1998), rapporterer 4,7 % at de bruker synkron kommunikasjon, 52,0 % at de bruker asynkron kommunikasjon, og 42,7 % at de bruker begge deler.

De fleste nettkurs tilbyr både individuell kommunikasjon og gruppekommunikasjon. Gruppekommunikasjonen og samarbeidslæring blir ofte framhevet som en viktig del av undervisningen, men betydningen av dette varierer med studentgrupper og fagområder. Det er mange studenter som ønsker å komme raskest mulig gjennom pensum og få avlagt en eksamen uten å bruke tid og krefter på å kommunisere med medstudenter. Mange lærere klager på at studentene leser andres innlegg i diskusjonsfora, men ikke skriver noe selv. En lærer klaget over at han hadde for mange «kikkere» og for få «blottere» i klassens forum. Dette viser at det kan være vanskelig å få til fornuftig gruppekommunikasjon i nettkurs dersom det ikke er godt integrert i det pedagogiske opplegget.

Distribusjonsmedium

Distribusjon via verdensveven kan være billigere og mer effektivt enn å sende ut læremidler gjennom postverket. Det er samtidig en interessant problemstilling at kursleverandøren slipper trykke- og lagerkostnader, mens studentene får merkostnadene ved å skrive ut innholdet på egen skriver. Dette kan gjerne oppfattes som en distribuert form for print on demand.

En annen fordel med å distribuere læremidler via nettet er muligheten for kontinuerlig oppdatering og forbedring. Disse forbedringene vil da straks være tilgjengelige for alle studentene. Men det kan oppstå problemer dersom studentene overser oppdateringer i kursinnholdet som ikke framkommer på papirutskriften de tok i begynnelsen av kurset.

Få mennesker ønsker å lese fagartikler og kompendier på skjermen. Det er ofte mer hensiktsmessig for studentene å skrive ut innholdet, slik at de kan lese det på bussen og på hytta. Dette innebærer at læremidlene må ha en akseptabel kvalitet også når de skal skrives ut på papir.

Presentasjonsmedium

En av de mest åpenbare misforståelsene om nettkurs er at de går ut på å tilegne seg kunnskap foran skjermen. Typiske nettstudenter tilbringer langt mer tid på å lese lærebøker og å svare på oppgaver enn de bruker på nettet. Og selv om både tekst og video kan presenteres på pc-skjermen, er papir som oftest bedre til å presentere tekst og fjernsynet bedre til å vise videoprogrammer. Likevel er det en fare for at glimrende lærebøker blir erstattet med middelmådig web-materiell, og at gode undervisningsvideoer blir presset inn i et lite vindu på en pc-skjerm.

Det er en åpenbar fordel at verdensveven kan dra nytte av lenker til eksterne læringsressurser og multimedieelementer der dette kan støtte opp under læreprosessen. Det gir muligheter for å presentere alternative kilder og materiell til fordypning. Det er likevel en fare for at studentene kan bli overveldet av alt dette stoffet, dersom det ikke går klart fram hva som er pensum.

Databehandlingsmedium

Kursutviklere kan dra nytte av at nettet og studentenes pc-er gir tilgang til programvare og dermed også muligheter for databehandling. Flervalgsoppgaver, simuleringer og søkemuligheter er eksempler på dette. Noen gode eksempler på fysikksimuleringar i Java er samlet inn av Fausa og Tveita på http://fysikk.hfk.vgs.no/DEMOER/tull.htm. Eksemplet som er vist på figuren under, lar studenten flytte på pila og se hvordan bildet da endrer seg.

Eksempel på simulering av konveks linse

Informasjonsmedium

Undervisningstilbud på nettet gir tilgang til læringsressurser på nettet. Disse ressursene kan brukes mer eller mindre veloverveid til å støtte opp under læreprosessen. Ressursene kan være interne, det vil si kontrollert av institusjonen, eller eksterne, altså tilgjengelige på nettet, men utenfor institusjonens kontroll. Uansett om ressursene er interne eller eksterne, kan de omfatte mennesker, informasjonstjenester og programvaretjenester. De som utvikler nettkurs, har her en viktig oppgave i å veilede studentene om hvilke tjenester som kan være aktuelle, og hvordan de bør brukes. Kursdesignere må også være oppmerksomme på at eksterne ressurser ofte er flyktige og kan forsvinne mens kurset pågår. Det er svært kjedelig om all pensumlitteraturen ligger på en web-server som tas ut av drift eller får ny adresse. Da kan det være bedre å be om tillatelse til å lage en lokal kopi før kurset blir satt i gang.

Oppgaver og evaluering

Evaluering kan være summativ eller formativ. Summativ evaluering har til hensikt å gi studenten en karakter, mens formativ evaluering skal hjelpe studenten i læreprosessen. Nettkurs inneholder stadig oftere nye og kreative former for formativ evaluering, mens summativ evaluering ofte er hemmet av rigide systemer og eksamensreglementer som gjør det vanskelig å utnytte de mulighetene nettet gir.

Av spesiell interesse for formativ evaluering er oppgavene som inngår i kurset. De er viktige verktøy i valg av undervisningsteknikker og i å regulere lærerens arbeidsbelastning. Gjennom oppgavene kan en for eksempel introdusere prosjektarbeid, rollespill eller debatter på nettet. En kan også bestemme om oppgavene skal evalueres av studenten selv, av læreren, av medstudentene eller automatisk av datasystemet.

En kan argumentere for at summativ evaluering er så viktig for en skole at den ikke kan risikere at nettstudentene jukser eller oppgir feil identitet. På den andre siden er tradisjonen med fire timers skriftlig eksamen i et klasserom lite egnet for nettstudenter. En hjemmeeksamen vil antakelig fungere mye bedre for dem.

Konklusjon

Det skal utvikles svært mange nettkurs i årene som kommer. Det er derfor viktig at de som skal utvikle kursene, har kompetanse til å gjøre det. De må designe kursene etter målgruppas behov og etter tilgjengelige ressurser. Samtidig må de vurdere hvilke tjenester som bør tilbys på nettet, og hvilke tjenester som med fordel kan suppleres på andre måter. Dessuten må de bli flinkere til å bruke nettet til å tilrettelegge kostnadseffektiv læring.

Spørsmål til ettertanke

Referanser

Driscoll, M. and L. Alexander (1998): Web-based Training: Using Technology to Design Adult Learning Experiences, San Francisco, CA, The Jossey-Bass Publishers

Fagerberg, T., M. Scotto and R. Hellem (2000): An Analysis of Courses on the Web, Oslo, The NKI Polytechniq College, http://www.nettskolen.com/alle/in_english/cisaer/diploma/toc.htm

McCormack, C. and Jones, D (1998): Building a Web-based Education System, New York, NY, John Wiley & Sons

Paulsen, M.F. (1998): Teaching Techniques for Computer-mediated Communication, Ann Arbor, Mi, UMI Dissertation Services