Voksne kan og vil lære på Internett

Skrevet av Torstein Rekkedal og Morten Flate Paulsen våren 1999

I løpet av de siste ti årene har vi gjennom ulike prosjekter samlet relativt omfattende dokumentasjon på at voksne mennesker kan og vil lære med Internett som medium. Flere spørreundersøkelser blant opplæringsledere, potensielle studenter og aktive studenter antyder at markedet nå er modent for fjernundervisning over Internett. Vi har et omfattende materiale som viser at nettstudentene er positive til å lære via nettet. Dessuten viser våre undersøkelser at strykprosenten er mindre og gjennomsnittskarakterene bedre blant nettstudenter enn blant ordinære deltidsstudenter. I tillegg har vi data som viser at fullføringsprosenten for nettstudenter er høy. Utvikling av nettbaserte utdanningstilbud av høy kvalitet vil være nødvendig for å virkeliggjøre målet om etter- og videreutdanning for alle voksne – den politiske intensjonen bak «kompetansereformen». Dette stiller store krav til omstilling hos utdanningsinstitusjonene og lærerne.

Stor interesse for nettbasert læring

Det siste året har det vært stor oppmerksomhet rundt Internett og nettets muligheter og utfordringer, ikke minst i utdanningssammenheng. Robin Mason ved det britiske Open University sier det slik i boka Global Education (Mason, 1998): «Det er liten tvil om at verdensveven er det mest vellykkete utdanningsverktøyet som har vært lansert på lange tider.» Interessen i Norge har også vært sporet av den politiske diskusjonen rundt kompetansereformen, IT-Fornebu og NHOs forslag om et åpent universitet for etter- og videreutdanning.

Holdninger

Utdanningsinstitusjonenes og lærernes holdninger har variert fra ukritiske positive syn på Internett som læringsarena til skepsis og store motforestillinger. Enkelte entusiaster synes å mene at nettet og tilgang til informasjon nærmest løser undervisningsutfordringen ved at ressurser og informasjon på nettet i seg selv gir grunnlag for god undervisning og læring. Kanskje er det heller motsatt. Den enorme mengden av informasjon som ikke er kvalitetssikret · nærmest enhver kan presentere informasjon på nettet · stiller større krav til systematisk, pedagogisk planlegging og tilrettelegging for at læring på nettet skal bli tilfredsstillende.

I løpet av de siste fem årene har vi sett en eksplosiv økning av utdanningstilbud på nettet. Kvaliteten har vært varierende. Enkelte tilbud har vært fremragende i faglig og pedagogisk kvalitet, mens andre tilbud har vært primitive i tilnærmingen, og dermed representert dårlige forbilder og gitt negativ oppmerksomhet rundt fjernundervisning på nettet. Totalinntrykket er likevel at aktivitetene gradvis utvikler en pedagogisk teori og praksis som vil gjøre Internett til en sentral arena for undervisning og læring i løpet av få år.

Dersom vi skal møte utfordringene og ivareta intensjonene om en kontinuerlig etter- og videreutdanning for alle voksne, må vi bygge på arbeidslivet og hjemmet som læringsarenaer. Internett og verdensveven er den teknologien som gjør dette mulig.

Forskningsresultater

De siste ti årene har vi arbeidet med utvikling av nettbasert undervisning og i den forbindelse deltatt i en rekke prosjekter med sikte på å skaffe beslutningsunderlag for utvikling av studietilbud og pedagogiske løsninger for fjernundervisning på nettet. Vi har gjort intervjuer med mer enn 80 nøkkelpersoner ved institusjoner som tilbyr undervisning på nettet (gjennom CISAER-prosjektet, www.nettskolen.com/cisaer), intervjuet 150 nettlærere gjennom en doktorgradsavhandling (Paulsen, 1998), gjennomført spørreundersøkelser med 155 opplæringsledere i næringslivet om kunnskaper om og holdninger til fjernundervisning (Rekkedal og Carlsen, 1998), og vi har kartlagt holdninger til nettbasert fjernundervisning hos ca. 300 potensielle fjernstudenter, hos ca. 400 aktive studenter i tradisjonell brevundervisning (Rekkedal og Møystad, 1999) og hos studenter med erfaring fra nettbasert læring. Vi har også foretatt sammenlikninger av nesten 3000 eksamensresultater fra nettstudenter og deltidsstudenter i ordinær undervisning (Keegan og Rekkedal, 2000; Paulsen, 1992). Undersøkelsene har vært gjennomført som ledd i NKIs deltakelse i ulike EU-prosjekter · en OECD-rapport, et doktorgradsarbeid og flere utviklingsprosjekter finansiert av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

Markedet

Ifølge Norsk Gallups undersøkelser ligger Norge i verdenstoppen når det gjelder Internett-tilgang. Våre undersøkelser blant 155 opplæringsledere viser at norske bedrifter er sterkt opptatt av kompetanseutvikling, men at et hovedhinder for effektiv opplæring er at ansatte ikke kan tas ut av produktivt arbeid. Undersøkelsene antyder at bedriftene ser positivt på fjernundervisning, særlig fordi formen er økonomisk fordelaktig, fleksibel når det gjelder start og gjennomføringstakt, og tilpasset individuelle behov. Undersøkelsene viser også at virksomheter som har erfaring med bruk av fjernundervisning, er klart mer positive enn virksomheter som ikke tidligere har brukt fjernundervisning i intern opplæring.

NKI har gjort en spørreundersøkelse blant en tilfeldig gruppe på ca. 300 personer som hadde tatt kontakt med NKI for å få informasjon om fjernundervisningstilbud. Etter vår vurdering kunne denne gruppa betraktes som representanter for et potensielt marked for utdanning på Internett. Resultatene viste at en vesentlig større andel av disse potensielle deltakerne hadde tilgang til Internett enn den norske befolkningen som helhet, de var svært fortrolige med teknologien og hadde lang erfaring i bruk av pc, og en stor majoritet av gruppa foretrakk å bruke tekstbehandling når de skulle skrive noe. Mer enn halvparten av disse potensielle fjernstudentene mente at undervisning på Internett var tilpasset deres behov.

En tilsvarende undersøkelse blant ca. 400 aktive fjernstudenter som gjennomførte studier som ikke krevde tilgang til Internett, viste samme tendens. Fjernstudentene virket generelt å være svært fortrolige med bruken av datateknologi, og det var en mye større andel som hadde tilgang til nettet blant disse studentene enn i befolkningen ellers. Nesten 60 % svarte at de sannsynligvis ville ha begynt på studiet dersom bruk av pc og Internett var en forutsetning for deltakelse.

Undersøkelsene, enten vi tar utgangspunkt i opplæringsansvarlige i bedriftene, potensielle fjernstudenter eller aktive studenter, antyder altså at markedet for fjernundervisning over Internett er mer modent enn en skulle tro ut fra det statistiske materialet som framkommer i allmenne undersøkelser i befolkningen. Det innebærer at utdanningsinstitusjonene står overfor store utfordringer, både når det gjelder endring av holdninger hos undervisningspersonalet, og når det gjelder utvikling av undervisningstilbud og pedagogikk på Internett.

Studentene

Hvilke ønsker og krav har studentene, og hva er deres erfaringer? I forbindelse med et EU-prosjekt har NKI gjennomført et antall evalueringer av studier på nettet. Undersøkelsene er gjort parallelt for kurstilbud ved Ericssons internasjonale opplæringssenter i Dublin og Universitetet Roma3 i Italia. Selv om kursene og studiene som ble vurdert, var svært ulike både i nivå, fagområde og omfang, var resultatene påfallende like. Resultatene er tilgjengelige via lenken «forskning og utvikling» på http://www.nettskolen.com.

Hovedpoenget for storparten av nettstudentene synes å være at undervisningen er fleksibel, at de kan begynne når de vil, og at de kan følge sitt eget tempo. Det vil altså si at det må være en utfordring for utdanningsinstitusjonene å utvikle tilbud som tilfredsstiller disse behovene. Krav om tilstedeværelse på deltid eller i form av enkeltstående eller regelmessige samlinger bør reduseres til et minimum og være svært godt faglig og pedagogisk grunngitt. Våre erfaringer viser at obligatoriske samlinger dramatisk reduserer antallet studenter som vil nyttiggjøre seg tilbudet, og frivillige samlinger rekrutterer sjelden mer enn 10·20 % av deltakerne. Mange studenter setter pris på muligheten til sosial og faglig kontakt med medstudenter, men for de aller fleste er fleksibiliteten den viktigste faktoren for fjernlæring på nettet. Studentene legger også stor vekt på kommunikasjonen med læreren. Rask og meningsfylt tilbakemelding fra læreren er svært viktig. Lærerens engasjement og kommunikasjonsevne på nettet er den mest kritiske faktoren for studentenes opplevelse av studiekvalitet på nettet.

I undersøkelsene blant studentene ved NKI Nettskolen har vi prøvd å kartlegge studentenes vurdering av studiekvalitet. På spørsmålet om «det er mulig å få fullt læringsutbytte gjennom kurs på Internett», svarte nesten 90 % positivt, og bare 2 % svarte negativt. På spørsmålet om «det at kurset ble tilbudt på Internett gjorde det enklere å begynne på kurset», svarte 94 % positivt. Dessuten sier 90 % av deltakerne at «erfaringene mine tilsier at jeg gjerne kunne ta et Internett-kurs ved en seinere anledning». Hele 88 % svarte at «jeg anbefaler gjerne en kollega eller venn å ta kurs over Internett». En enkelt person av 98 deltakere var svakt negativ. Vi kan dermed trygt konstatere at studentene vurderer sine læringsopplevelser som positive, uten at det i seg selv gir noen garanti for at læringsresultatene er gode.

Eksamensresultatene

Eksamensresultater blir ofte brukt som mål på om undervisningen har vært god, og om den forventete læringen har funnet sted. Selv om mange kurs og studier inkluderer mål som ikke alltid er lette å måle gjennom tradisjonelle eksamener, er det i alle fall i høyere utdanning ofte slik at det i stor grad er frivillig deltakelse i undervisningen, og at prestasjonene til eksamen fungerer som et faktisk mål på læring. Eksamen representerer dermed institusjonens viktigste form for sertifisering. Høsten 1998 sammenliknet NKI resultatene fra 1118 avlagte eksamener blant studenter som hadde deltatt i ordinær deltidsundervisning, og 368 avlagte eksamener blant Internett-studenter, ved sju ulike eksamener. Eksamensoppgavene var identiske for de to studentgruppene. Resultatene bekreftet en tilsvarende undersøkelse av 1302 eksamenskarakterer fra perioden 1989·1991. I begge undersøkelsene var strykprosenten mindre og gjennomsnittskarakteren bedre hos nettstudentene enn hos de ordinære deltidsstudentene. Det innebærer ikke nødvendigvis at nettundervisning er et bedre alternativ enn tradisjonell undervisning, men at læring på nettet ser ut til å fungere svært godt – for studenter som selv har valgt denne formen.

Fullføring

I 1996 skrev vi en rapport for OECD (Paulsen og Rekkedal, 1996) som inneholdt en beskrivelse av NKIs nettbaserte undervisning. Rapporten viser at fullføringsprosenten blant ca. 1000 nettstudenter som hadde tatt kurs i perioden 1987·1993, var 81,3. Selv om vi ikke kan trekke bastante konklusjoner ut fra disse dataene, har vi ingen grunn til å tro at ikke fullføringsprosenten for nettbasert undervisning er minst like høy som i andre typer deltidsstudier for voksne.

Konklusjon

Konklusjonene våre så langt er at fjernundervisning på Internett representerer en ny mulighet for store grupper av voksne som har behov for etter- eller videreutdanning. De har behov for fleksible fjernundervisningstilbud fordi de av ulike årsaker ikke kan ta fri fra jobben, reise til et utdanningssted eller frigjøre seg fra omsorgsoppgaver eller andre forpliktelser for å ta utdanning. Internett-studentene oppfatter læringssituasjonen som svært tilfredsstillende, og de gjør det minst like godt eller bedre enn studenter i ordinær utdanning.

Utdanningsinstitusjonene må utvikle en pedagogikk som ivaretar institusjonenes behov for å kvalitetssikre undervisningen, og som samtidig møter voksne arbeidsaktive utdanningssøkende der de er. Det er neppe slik at de beste pedagogiske løsningene ligger i å etterlikne tradisjonelle undervisningsformer eller nødvendigvis stille krav om innslag av direkte undervisning, dersom det ikke er faglig grunngitt eller i tråd med deltakernes ønsker og behov. En bør vurdere om ikke disse voksne studentenes erfaringsbakgrunn og lokale læringsmiljø kan gi minst like gode betingelser for meningsfylt læring, under forutsetning av at undervisningsoppleggene blir planlagt og gjennomført med denne målgruppa som utgangspunkt. Dette krever stor omstilling i utdanningsinstitusjonenes arbeids- og tenkemåte. Endringene gjelder både organisering og lærernes arbeidssituasjon. En nyere svensk offentlig utredning om fjernundervisning (SOU 1998:83) uttrykker det slik: «De ideal kring den studerandes frihet, som ligger i distans-undervisningens idé, begränsar samtidig lärarens frihet. (…) Läraren måste i distans-undervisningen göra avkall på den makt hon vanligen har i närundervisning.» Denne omstillingen kan være smertefull – både for organisasjonen og enkeltpersoner, men er helt nødvendig for at undervisningen på Internett skal tilfredsstille de voksne deltakernes behov.

Spørsmål til ettertanke

Referanser

Keegan, D. and T. Rekkedal (2000): Achieving excellence in courses on the WWW, (http://www.nettskolen.com/alle/forskning/50/Jointarticle3.html)

Mason, R. (1998): Globalising Education. Trends and applications, New York, NY, Routledge

Paulsen, M.F. (1998): Teaching Techniques for Computer-mediated Communication, Ann Arbor, Mi, UMI Dissertation Services

Paulsen, M.F. and T. Rekkedal (1996): Technology for Adult Learning in Norway Including a case Study on the NKI Electronic College, i Adult Learning and Technology in OECD Countries

Paulsen, M.F. (1992): From Bulletin Boards to Electronic Universities: Distance Education, Computer-mediated Communication, and Online Education, University Park, Pennsylvania: The American Center for the Study of Distance Education

Rekkedal, T. og T. Carlsen (1998): Fjernundervisning og kompetanseutvikling i mellomstore bedrifter · kartlegging av kunnskaper om og holdninger til fjernundervisning, Oslo, NKI Forlaget

Rekkedal, T. og E. Møystad (1999): Recruitment Barriers to Learning on the Internett II – Survey among active correspondence students and prospective students at NKI, Oslo, NKI Forlaget